Filmene fra BIO-konferansen 2012 er lagt ut 

http://www.ub.uio.no/kurs-arrangement/kanal/ureal/Biokonferansen%202012/

(bestille boka her)

Snutetutes reise til Finse

av Klaus Høiland, Norsk Biologforening BIO, Finse forskningssenter 2008 ISBN 978-82-997130-1-6, 198pp. Ill.

For dem av oss i universitetssystemet som har nådd godt voksen alder, dvs. ca. 60+ inntrer et fenomen som sannsynligvis har sammenheng med relativitetsteorien. Det kan få svært spesielle utslag, særlig hvis man selv nekter å akseptere sin seniorstatus og tviholder på ungdommelig nysgjerrighet og kreativitet. Fra ens personlige ståsted observerer man at studentene blir stadig yngre (1) for hvert år. Selv føler man at tiden står stille. Ut fra dette viktige naturvitenskapelige fenomen blir bedømmelsen av Klaus Høilands nye bok om en liten ustyrlig bamses reise til Finse, særs interessant.

Man får nemlig en skremmende anelse om at den ifølge Hr. Einsteins berømte likning (jfr. side 51) besitter en ikke ubetydelig sprengkraft! Denne kan blåse visse statsråders og kvalitetsreformseksperters ambisiøse læreplaner til himmels og vel så det. For her er det ikke departementslojale lærere som underviser, tvert imot har dyr og planter selv gjort revolusjon og forteller om seg selv.

Boken er øyensynlig inspirert av forfatterens opplevelser på et feltkurs på Finse som er undervist ved biologimiljøet ved UiO under ulike navn gjennom årrekker. Med Wergelandsk opprørskraft omhandler boken de fleste tenkelige og utenkelige emner, også de mest komplekse – i tekst og illustrasjoner. Den lille bamsen, som ikke alltid er helt snill den heller er en trofast følgesvenn helt til slutten. Ifølge gjengs oppfatning er det uhørt at en universitetsprofessor anvender sine talenter på et slikt prosjekt som er på tvers av alle UiOs strategiplaner og målsettinger for både faglig framstilling og popularisering.

Det er jo slett ikke en barnebok, og både studenter, forskere og andre faginteresserte har nok av andre bøker å velge imellom som omhandler de emner dyrene i boken forteller om.

Men så begynner man å se på tegningene. For eksempel atomer tegnet som personer i karakteristisk, humørfylt strek. Noen er gjenkjennelige fra lokalt eller internasjonalt forskermiljø, i andre figurer opptrer kjente forskere i karakteristisk strek, luringene Watson og Crick og den noe humørsyke Rosalind Franklin. Her er Mendel, Darwin, Morgan, og en professor hvis hår- og skjeggpryd minner mistenkelig om en i lokalmiljøet, samt utallige andre. Boken kan øyensynlig leses og granskes på mange plan.

Selv fotosyntesen, som kan være vanskelig å huske i alle detaljer, står krystallklart igjen etter Høilands humørfylte illustrasjoner. Så hver gang jeg leser boken, oppdager jeg noe nytt jeg ikke var klar over. Eller inspireres til å sjekke videre i bibliotek eller på nettet. På slutten, s. 212 oppdager «Professor Hasselknippe» en 8-kantet snøkrystall. Det vil garantert kunne gi en nobelpris i kjemi. Vi får håpe det blir nok saftig bråk om denne boken fra et forfatter og formidlingstalent så uvanlig at det gir Klaus Høiland uttelling etter fortjeneste.

Morten Motzfeldt Laane

--------------------------------------------------------
1. Kan han ha tenkt på Odd Hassel(?) og hans krystallografiske arbeider. Hassel fortalte meg at en artikkel på norsk i Norske Bergverksindustriers julenummer, utgitt under krigen, var en del av grunnlaget for kjemiprisen han fikk. Men det er snart 30 år siden samtalen fant sted, og kanskje jeg husker feil.

Spør en biologs ekspertpanel

Arne Andersen, Limnologi og generell biologi

Lars Ove Hansen, insekter.

Hallvard Holtung: zoologi, økologi, evolusjon og etologi.

Klaus Høiland, Sopp, planter og generell biologi.

Trond Høy, botanikk, genetikk og generell biologi.

Irvin Kilde (Triturus) fisk og amfibier.

Stefan Ohlberg (Hymenophorus): Insekter

Jan Wesenberg, botanikk og generell biologi.

Motren Stærkeby, insekter og generell biologi

Atle Mjelde, fugler, insekter (spesielt humler)

Knut Fægri får
BonnevieprisenNorsk Biologforening delte ut Bonnevieprisen for første gang på årsmøtet den 6. april 2000. Prisen som er oppkalt etter Norges første kvinnelige professor deles ut til «en person, en informasjonskanal eller et spesielt initiativ, som på en særdeles fordelaktig måte har fremhevet biologifaget i norsk offentlighet eller i norsk skole».

Les mer …