| E M N E H I S T O R I K K |
| christoffer |
Postet - 02/03/2006 : 20:04:06
Har en liten oppgave her som jeg lurte på...
"To dvergplanter av mais gav F1-planter med normal høyde. Kryssing mellom F1-plantene gav en F2-generasjon der 452 var normale planter og 352 var dvergplanter. Forklar dette resultatet ved hjelp av et kryssingsskjema. Velg selv bokstavbetegnelser på genene".
Det er hele oppgaven. Jeg skjønner ikke helt dette, et sted må jeg tenke feil, og lurte på om noen kunne forklare litt. Slik jeg tenker:
Hvis man kaller genet for normal vekst for V og genet for dvergvekst for v, så må begge de to "opprinnelige" ha genkombinasjonen vv. Dette kan ikke stemme, for i så fall ville alle F1-plantene også ha vv. Dersom det er normal vekst som er recessiv vv og dvergveks er dominant, så kan dvergplantene i starten være heterozygote Vv. Men da ville vel det i F1-generasjonen være både dvergplanter og normale planter? Og ikke kan jeg se at det skal være noen koblete gener for veksten.. Plis hjelp meg :)
MVH Christoffer |
| 18 S E N E S T E S V A R (Siste først) |
| janw |
Postet - 08/12/2006 : 09:31:49
Formuleringen er rar - ordet "homologe" virker malpassert. Det viktige er at genparene sitter på ULIKE kromosomer. HVERT av genparene vil derimot sitte på hvert sitt HOMOLOGE kromosom, men det gjør de jo bestandig...
Hvis vi derfor tar bort ordet "homologe" i din setning, så betyr det at vi ser på hva som skjer gjennom en krysning med to gener (loci) som sitter på ulike kromosomer, altså der det ikke er kobling. Eller det vi kaller dihybrid arv.
Alle organismer har en vanvittig mengde gener. Slik sett er alle krysninger enormt kompliserte, med milliarder av ulike mulige avkom. Når vi ser på en krysning og tegner opp et krysningsdiagram forenkler vi derfor alltid, vi FOKUSERER på noen få ting, fordi helheten blir for komplisert og bare forstyrrer.
F.eks. kan vi velge å fokusere på bare én egenskap som kodes av ett gen - eks. de klassiske gule og grønne ertene til Mendel, eller de klassiske øyenfargekrysningene osv osv. De krysningsdiagrammene vi da tegner opp, kalles modeller for monohybrid arv.
Eller vi kan velge å se på to ulike gener (loci) samtidig. F.eks. gjorde Mendel forsøk med erter der han så samtidig på om de var gule eller grønne, og glatte eller skrukkete. Heldigvis for han hadde han valgt to gener som sitter på ulike kromosomer, altså ingen kobling. Det vil derfor være fire ulike mulige kjønnsceller, og et krysningsdiagram med maksimalt 16 ruter (hvis begge foreldrene er dobbelt heterozygote). Dette eksempelet til Mendel er det klassiske eksempelet på dihybrid arv.
Slik jeg forstår din formulering, er det denne siste modellen det gjelder. |
| Nhuuu |
Postet - 06/12/2006 : 18:26:16
hey!
Kunne du forklare på en litt forståelig måte, der du ikke bruker så vanskelige ord for å foraklre hva '' nedarving der vi følger to genpar på ulike homologe komosomer'', er?
VH Nhuuu |
| janw |
Postet - 13/03/2006 : 14:07:31
Jeg kan ikke skjønne at det tilfellet du nevner kan være dominant nedarving. For meg ser det ut som enten ufullstendig dominans (også kalt intermediær nedarving) eller at det er ett eller annet polygenisk muffens.
Men altså: et ettlokussystem med ufullstendig dominans vil kunne forklare din F1-generasjon.
Kall f.eks. A for det svarte allelet, og a for det hvite.
AA blir da svart fenotype, aa hvit fenotype og Aa blågrå fenotype.
Da regner jeg med at du er i stand til å sette opp krysningsskjema for de siste krysningene. |
| lise |
Postet - 13/03/2006 : 14:01:26
og hvilke fjærfarger vil avkommet få i disse krysningene, (med prosentvis fordeling?
hvit hane X hvit høne?
svart hane X svart høne?
spraglet hane X spraglet høne?
spraglet hane X hvit høne?
spraglet hane X svart høne?
|
| lise |
Postet - 13/03/2006 : 13:18:55
hvis vi krysser en hvit fugl med en svart fulg får vi en generasjon med spraglete, blågrå kyllinger, hvorfor er dette en dominant nedarving?
og hva vil skje hvis vi i neste generasjon krysser to blågrå høseraser?
|
| Linh |
Postet - 06/03/2006 : 17:42:19
Oh tusen takk Jan, da har jeg altså rett!!!
Hilsen Linh
Linh tran |
| janw |
Postet - 05/03/2006 : 23:35:38
Hvis du har både epistasi og kobling, og en ser bort fra overkrysning, og P-generasjonen er DDee og ddEE, så betyr det at de eneste gametmulighetene er De og dE, og at de vil holde seg gjennom begge krysningene.
Det betyr at F1 vil bestå bare av DdEe. Men siden vi har kobling, vil F1 ikke danne fire ulike typer gameter (DE, De, dE, de), men bare de samme to (De, dE). Vi vil derfor få et krysningsskjema med bare fire celler, i stedet for seksten. F2-generasjonen vil da bestå av følgende genotyper:
DDee 25%
DdEe 50%
ddEE 25%
Siden vi i dette tilfellet hadde den epistasisituasjonen at minst et dominant allel på hvert av de to lokusene måtte til for normal vekst, så betyr det at vi får 50 % av hver fenotype: DdEe vil gi normal vekst, mens både DDee og ddEE vil gi dvergvekst. |
| Linh |
Postet - 05/03/2006 : 19:00:57
hmn, kan noe svare på spørsmålet mitt jeg lurer veldig mye på det.
PLIS!
Linh tran |
| Linh |
Postet - 05/03/2006 : 18:47:49
Her snakker jeg om det blir mer normale planter i F2 generasjon
Linh tran |
| Linh |
Postet - 05/03/2006 : 18:46:47
Hei Jan, kan du se på det jeg skrev til sist. Blir det egentlig mer normale planter. Jeg prøvde å tegne et krysningskjema og fant ut at det er forhold 1:1? Stemmer det da?
Hilsen
Linh tran |
| Linh |
Postet - 05/03/2006 : 18:43:59
Hei Christoffer. ja, det er helt sant det du sier. forholdet 9:7 forutsettes at genene ikke er koplet, altså ligger de ulike genparene i forskjellige kromosomspar, slik at du får (som med dihybrid arv) kjønnsceller med genotype DE, De, Ed, ed og alle er mulig.
Men det andre hvor du sier at vi får flere normale planter dersom allelene hadde vært koplet der er jeg faktisk litt usikker. Dersom de ligger i samme kromosomspar (altså koplet), vil du ved krysning av en heterozygote plante(DdEe) med en heterozygote plante (DdEe)(F1-generasjon). Få kjønnsceller som er av genotypen: dE og De.Fordi vi sier at p-generasjonen må ha genotype ddEE, DDee. Siden genene er koplet vil altså d og E ligger i et kromosom, mens D og e ligger i et annet. Ved krysning altså planter som er normale med genotype (DdEe).
Men dersom det ikke skjer noe overkrysning der koplete gener skilles lag, vil (tror jeg) at alle F1 planter (både hunn og hann) danner kjønnsceller med genotype dE og De. SLik at vi faktisk får 1/2 dverg planter og 1/2 normale planter (altså forhold 1:1)ved krysning. Men 100% sikker er jeg ikke.
Men du har helt rett når det gjald epistasi.
Hilsen LINH.
Spør mer dersom det er noe ulkart.
Linh tran |
| janw |
Postet - 05/03/2006 : 17:53:54
Stemmer, "rein" mendelsk polyhybrid (f.eks. dihybrid) krysning får vi bare når vi ser på gener som sitter på ulike kromosomer. Sitter de på samme kromosom, så oppfører de seg som koblete gener. Dvs. at allelene hos foreldrene på de to lociene blir overført "som en pakke", med unntak av den lille andelen der det skjer en overkrysning. |
| christoffer |
Postet - 05/03/2006 : 17:38:23
Noen som kan svare på det forrige innlegget mitt? Plis..
Anyone?
MVH Christoffer |
| christoffer |
Postet - 04/03/2006 : 20:19:53
Nå har jeg lest litt om dette og skjønner det en del bedre. To genpar virker på samme egenskap - altså høyden. Begge genparene må ha minst et dominant allel for at denne egenskapen skal komme til uttrykk. I dette tilfellet er det dominante allelet normal vekst og det recessive dvergvekst.
Dersom disse genene sitter på forskjellige homologe kromosomer, altså at genet D/d sitter på et kromosompar og genet E/e sitter på et annet kromosompar. Da vil vi få kjønnscellene DE , de , De , dE , og krysningen av disse plantene vil gi forholdet 9:7 for normal vekst og dvergvekst.
Men jeg lurer på en ting. Hva om disse genene sitter på samme kromosompar? Da vil vi ved overkryssing kunne få de samme kombinasjonene (overkryssing i P-generasjonen vil ikke ha noe å si fordi gene der er homozygote DDee og ddEE). Men overkryssing skjer jo ikke hele tiden, det skjer sjelden. Da vil vi altså ikke få det forholdet vi fikk dersom genet lå på forskjellig kromosompar (vi vil få flere planter med normal vekst). Det vil vel si at for at vi skal få den fordelingen som oppgaven sier, må genene ligge på forskjellig kromosompar.. Er dette riktig?
Håper noen forstår dilemmaet mitt og kan forklare meg eller bekrefte at det er riktig. Er usikker 
MVH Christoffer |
| Linh |
Postet - 03/03/2006 : 00:48:09
Jeg håper du skjønner hva jeg mener, er ikke så flink til å skrive, men spør hvis det er noe mer.
hilsen
Linh tran |
| Linh |
Postet - 03/03/2006 : 00:46:05
Hei, jeg kommer på epitasi etter å ha sett på utspaltningstallet, for epistasi blir utspaltningstallet alltid 9:7 ved krysning av en dobbelt heterozygot plante (DdEe) med en dobbeltheterozygot plante (DdEe). For at alle planter i F1 generasjon skal være dobbelt heterozygote, må den ene foreldren ha dd og den andre DD, tilsvarende med EE og ee. Ved krysning får du da DdEe. Og siden plantene inneholder minst at dominant allel for hver av genparene så blir alle "normale". det er altså to mulige genotyper:
1) DDEE (normal) x ddee (dverg) eller
2) ddEE (dverg) x DDee (dverg) dette alternativet stemmer overrens med oppgaven.
Det STÅR også noe i oppgaven som sier oss at dette umulig kan være monohybrid arv. Fordi dersom "alle i F1 generasjonen skal få samme egenskap må alle ha genotype Vv". dette kan bare skje dersom den ene foreldren er dominant homozygot (VV) og den andre recessivt homozygot (vv). Dette gir fenotype at en normalplante krysses med en dvergplante. Men slik at er det ikke, "DET ER TO DVERGER SOM KRYSSES MED HVERANDRE, OG VI FÅR ALLE NORMALE PLANTER I F1".
Linh tran |
| christoffer |
Postet - 03/03/2006 : 00:02:07
Hvordan klarer man å komme på å tenke på sånt? Er det noe i oppgaven som "sier" at dette ikke er monohybrid arv eller at det er epistasi?
Vanskelig med slikt synes jeg.. Mye annet i bioen liker jeg og synes går greit, men dette er vanskelig.
Håper på noen tips :)
MVH Christoffer |
| Linh |
Postet - 02/03/2006 : 21:57:28
Hei Christoffer, det du tenker stemmer ikke med krysningsresultatet fordi dette ikke er monohybrid arv. Denne oppgaven, sikter på et fenomen som man kaller for epistasi: nemlig "to genpar" som virker på samme egenskap, i dette tilfellet blomsterhøyde. Vi går ut i fra at det er to genpar som påvirker blomsterhøyden nemlig (D/d) og (E/e). Og forutsetningene er at det må inneholde "minst et dominant gen i hvert av genparene for å gi "normal blomsterhøyde". eks(DdEe), (DDEe,..) gir normalhøyde, mens (Ddee, DDee...) ikke gjør det, altså dverg.
Foreldrene generasjonen er begge dverg, og siden "alle i F1 plantene er normalhøyd" må foreldrene ha genotype DDee og ddEE. Etter krysningen vil alle F1 generasjonen få genotype DdEe.
Når du krysse DdEe x DdEe (ved hjelp av krysningskjema) vil du finne ut at det er 9 planter som får normalhøyde og 7 som får dverg. forholdet er 9:7, dersom du tar 9 delt på 7 får du ca 1,28.
Dette forholdet stemmer overens med tallet for krysningen fra oppgaven, hvis du tar 452 delt på 352 vil du også få 1,28.
Linh tran |
|
|
