| E M N E H I S T O R I K K |
| vildesagen |
Postet - 09/06/2012 : 10:48:57
Hei! Har et spørsmål angående fjelløkologi. Skal se på biotiske og abiotiske faktorer og tilpasninger til dette hos planter i kalkfritt snøleie. Musøre er svært korte grunnet kort vekstsesong (abiotisk faktor). Hva med biotiske faktorer? Er tettheten en biotisk faktor - at de vokser tett i tett for å beskytte seg mot frost og kulde? Er det noen andre typiske biotiske faktorer i en slik biotop?
Setter pris på all hjelp! |
| 4 S E N E S T E S V A R (Siste først) |
| vildesagen |
Postet - 09/06/2012 : 15:58:37
Ja, nå er det jo ikke uten grunn av den kalles verdens minste tre ;) Men angående predasjon. Hvis jeg ikke husker feil spiser både lemen og rype musøre? Vi observerte rype i nærheten av biotopen, og en skulle da tro at det var "lite" av planten i området. Men, det var nesten 80% dekningsgrad i ruteanalysene. Samtidig fant vi rypebær, som vi tydelig så at var avspist. Kan det være sannsynlig at til tross for at musøre tilhører rypens nisje, blir den "berget" på grunn av at rypebær vokser der?
Prøver bare å se litt sammenheng her. Har muntligeksamen på tirsdag, og må prøve å finne noe å snakke om i 45 minutter. |
| janw |
Postet - 09/06/2012 : 14:26:37
- og da kan man jo begynne å spekulere om biotisk effekt av lemengangene på vegetasjonen - men dette kan jeg ikke så mye om.
Og det stemmer, musøre er ikke liten. Det er en ganske stor, men samtidig ekstremt flat busk. Et individ kan dekke mange kvadratmeter. |
| hotr |
Postet - 09/06/2012 : 14:23:08
Men selv om musøre er lav er den ikke liten! Den kan faktisk være temmelig stor og danne store krypende "busker".
En planteeter som ser ut til å trives i snøleier med musøre er lemen. Man kan finne betydelig forekomst av lemenganger og lorthauger i musøresnøleiene når snøen tiner.
hotr |
| janw |
Postet - 09/06/2012 : 11:40:09
Stemmer, kort vekstsesong pluss god frostbeskyttelse om vinteren er de viktigste abiotiske faktorene i et snøleie. Men siden det eksplisitt sies noe om at det er et kalkfritt snøleie (surbunnssnøleie) som er temaet, bør du også si noe om det - relativt lav pH, lite kalkinnhold, et visst ionespekter knyttet til dette (jeg er ikke så god på selve detaljene).
Tilpasninger til jordkjemi hos planter er fysiologiske, og syns ikke utapå planta. Det er ingen synlige tegn på musøre som er koblet til surbunnssnøleie, og på den annen side ingen synlige tegn på polarvier som er koblet til kalksnøleie - det er rent fysiologisk/biokjemisk.
Du bør også trekke inn at dette tross alt er snakk om fjellet, og at sonegradienten derfor også har betydning - all vegetasjon over skoggrensa er betinget av en viss årlig gjennomsnittstemperatur og en viss varmesum gjennom vekstsesongen.
Når det gjelder biotiske faktorer, så er det ikke slik at når man ikke finner noen opplagte, så må man panisk lete etter noen, fordi de per definisjon må være der, og hvis man ikke finner noen, så har man gjort en feil. Jeg klarer heller ikke å komme på noen opplagte, iøynefallende biotiske faktorer i snøleievegetasjonen. Og det er faktisk et poeng der: hadde du snakket om lesidevegetasjon, så kunne du ha trukket inn en viss konkurranse enten innen feltsjiktet eller mellom feltsjikt og busker, fordi lesidene er et habitat der konkurranse er tydelig. Snøleiene er derimot så stresspreget at konkurransen er ubetydelig. De få artene som klarer seg der, har relativt fritt spillerom til å gjøre som best de kan. Dette er et viktig poeng: den biotiske faktoren konkurranse er viktig i noen økosystemer, mens i andre (stressbetinget vegetasjon), er den fraværende.
Andre mulige biotiske faktorer er de vanlige trofiske interaksjonene, og at det f.eks. noen år er bladbiller som beiter ned musøren, men det er ikke noe spesielt oppsiktsvekkende å si om det. Siden den biologiske produksjonen er så lav, er også humusoppbyggingen minimal, så det blir svært lite organisk jordsmonn. En og annen lort vil føre til lokal gjødsling, men det er også trivielt. Kort sagt, jeg ville si at du kan se bort fra de biotiske faktorene.
Årsaken til at musøre er så lav, er for det første at oppbygging av biomasse (omfattende vedvolum) er energikrevende, og så mye energi har de ikke til disposisjon med bare en måneds vekstsesong, og for det andre at de heller ikke trenger det, da det ikke er noen å konkurrere med. De lager det minimum av biomasse som trengs for å få til blomstring og frøproduksjon, ikke noe mer. |
|
|
