Spør en biolog
Brukernavn:
Passord:
Lagre passord
Glemt passordet ditt?
Hovedside | Brukerprofil | Registrering | Nye innlegg | Spørreundersøkelser | Mine bokmerke | Private meldinger | Hva skjer | Fotogalleri | Artslista | Medlemmer | Søk | Hjelp

 Alle fora
 Spør en biolog
 Spør om biologi generelt!
 Hvor fort blir et lik til et skjelett?
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Forfatter Tidligere emne Emne Neste emne  

Aslak
Aktiv deltaker

31 Innlegg

Skrevet - 29/07/2017 :  13:24:23  Vis profil Send Aslak a Private Message  Svar med kopi av melding
Hei,

Jeg holder på å skrive et scenario til et rollespill og har litt vanskeligheter med å bestemme tidskalaen jeg skal bruke.

Spillerne mine skal utforske en bank som har vært forlatt i mange år og jeg har plassert likeene til to bankrøvere i foajéen. De har da altså brutt seg inn en stund etter at banken ble stengt for så å drepe hverandre etter en krangel.

Når spillerne kommer til banken har det gått lang tid, men jeg vet ikke helt hvor lang. Jeg lurer derfor på, hvor nedbrutt ville et lik som ligger på et gulv bli med tid? Er det noen her som kan gi meg litt innblikk i dette? Jeg trenger ikke å være nøyaktig på noen som helst måte, men håper å skyte inn et lite hint av autentisitet.

Jeg tenker spesielt på hvor lang tid tar det før likene kommer skikkelig i gang å råtne. Og hvor lang tid tar før det bare gjenstår skjeletter og lukt eventuelt forsvinner.

Når jeg skriver dette begynner jeg også å lure på hvilket steg i prossesene, og hvor lang tid det tar til dette steget, åtselsdyr ville slutte å være interessert i likene. Da tenker jeg altså på store åtselsdyr som rev og gribber, ikke biller og larver (hvis disse kalles åtselsdyr)

Tusen takk for hjelpen.

Buggie
Biolog/Moderator

1755 Posts

Skrevet - 29/07/2017 :  19:01:42  Vis profil  Besøk Buggies hjemmeside Send Buggie a Private Message  Svar med kopi av melding
I ulik litteratur er perioden etter døden delt opp i ulike stadier. Det kan variere hvor mange stadier man deler den opp i, og hva man kaller de. I denne gjennomgangen skal jeg bruke 5 stadier.

Generelt går et lik gjennom 5 stadier, men ved ekstreme temperaturer og/eller fuktighet kan det skje modifikasjoner på disse prosessene. Ved høy fuktighet så kan muskler og fett omdannes til såkalt likvoks. Ved høy temperatur/lav fuktighet kan vi få en uttørking av liket som leder til mumifisering. Begge disse prosessene kan stoppe forråtnelsen opp slik at skjelettering ikke skjer. De fleste pattedyr og fugler som ernærer seg av døde dyr foretrekker dyr/lik som fortsatt er noenlunde ferske.

Ferskt stadium (0-8 dager)
Likvoks <----Svulme-stadium (2-12 -----> Mumifisering
Aktiv forråtnelse (7 - 14 dager)
Sen forråtnelse (12d - noen måneder)
Tørt reststadium (noen måneder til mange år)

Det er en gradvis overgang mellom disse stadiene, og det er mulig for ulike kroppsdeler å være i ulike stadier, særlig dersom kroppen ligger i overgangen mellom to miljøer (delvis i vann, delvis nedgravd etc). Tallene i parentes er ca tidsangivelse på når stadiet opptrer talt fra etter dødstidspunktet. Som du ser så er det veldig variabelt.

Det ferske stadiet var vanligvis kun 1-7 dager, men kan vare lenger ved kjøiige temperaturer. Jo varmere, jo kortere varer dette stadiet.

I det ferske stadiet inntrer mange av de klassiske dødstegnene, slik som algor mortis (nedkjøling av kroppen), rigor mortis (dødsstivhet), pallor mortis (likblekhet) og livor mortis (likflekker).
Det er i dette stadiet spyfluer først oppdager liket, dersom de er i området, og har tilgang. Egg legges i såfall i naturlige åpninger (munn, nese, øyne, øre).

Selv om man ikke ser så veldig mye på utsiden av liket i det ferske stadiet, bortsett fra de klassiske dødstegnene, starter nedbrytningen med det samme cellene går tom for oksygen, og celleåndingen stopper opp. Cellene blir surere, og melkesyre og andre syrer hoper seg opp. Lysosomene sprekker, og enzymer bryter ned cellene fra innsiden i en prosess som kalles autolyse. Dette fører til at tarmveggen sprekker opp, og bakterier i tarmen kan spre seg via blodårer til resten av kroppen. Bakterienes produkter bidrar til både lukt fra, og fargendringer på liket. I tillegg produseres det gass, som etterhvert fører liket over i det som kalles svulmestadiet.

I svulmestadiet svulmer særlig ansikt og mage opp pga gassdannelsen fra bakteriene. Det er ofte mye flueaktivitet i denne fasen. Denne fasen varer til det går hull på huden slik at gassen slipper ut. Dette kan f.eks. skje ved at fluelarver bryter hull på huden (innenfra og ut) og gassen kan sive ut. Svulmefasen kan inntreffe så tidlig som dag 2 etter døden i varme omgivelser, men det tar som regel noen flere dager. Svulmestadiet er gjerne over etter 7-14 dager. Det er gjerne i denne fasen det lukter veldig, og mange lik blir oppdaget pga rar lukt i oppganger m.m. mens de er i denne fasen.

I aktiv forråtnelse er det fortsatt mye fluelarveaktivitet, da det fortsatt er en god del næring igjen på kadaveret. Mesteparten av biomassen forsvinner i dette stadiet, ved at larver forlater liket for å forpuppe seg. I tillegg vil det sive mye likvæske ut av kroppen på dette stadiet ut i omgivelsene. Dette vil misfarge eventuellt gulv som liket ligger på, ofte i så stor grad at gulvet må byttes der liket har ligget. Slutten på dette stadiet er når larvene forlater liket for å forpuppe seg.

I sen forråtnelse så er nedbrytningshastigheten vesentlig redusert, siden det ikke er så mye materiale igjen. Veldig redusert insektaktivitet, biller er ofte dominerende istedet for fluer. Hvis liket ligger på vegetasjon, ser man ofte døde planter rundt liket i dette stadiet. Jordbunnens kjemi er også vesentlig endret med en massiv økning av karbon og andre næringsstoffer som fosfor, kalium, kalsium, magnesium og nitrogen, samt pH-endring.

Tørt reststadium: Dersom liket ligger i vegetasjon, vil gjerne nye planter etablere seg rundt liket i denne perioden. Det eneste som gjenstår av liket i denne fasen er tørr hud, hår, brusk og bein, som etterhvert blir tørrere og bleket ved eksponering fra sol. Liket kan være helt eller delvis skjelettert i denne fasen.

Hastigheten og varigheten av de ulike stadiene har veldig ulik lengde, avhengig av om liket har blitt kolonisert av insekter eller ikke. Spyfluelarver kan redusere 80% av biomassen til et kadaver i løpet av en ukes tid eller to, mens det tar vesentlig lenger tid dersom nedbrytningen skal skje kun med bakterier og autolyse.

De stadiene hvor større åtseletere er aktive er gjerne i de første og de siste stadiene (ferskt og tørt reststadium). Større åtseletere kan spre større likdeler over et større område. Mindre åtseletere (f.eks gnagere som rotter) kan ta med seg mindre deler av lik (f.eks. knokler fra fingre og føtter). Det er minst aktivitet fra større åtseletere når insektaktiviteten er på det meste. Derimot kan fugler som livnærer seg av fluelarver stikke innom når det er mye insektaktivitet.

Når du skal tilpasse dette til et scenario det være seg i en bok, eller rollespill som i ditt tilfelle, så er det et par ting som bestemmer hvor realistisk det hele er:

* når på året skjedde dødsfallene - dette vil ha stor betydning for for fort nedbrytningen går, evt hva slags insekter som vil kolonisere likene.
* skadene som bankrøverne pådro seg i skuddvekslingen - førte de til massivt blodtap -> massivt blodtap kan gi bedre forhold for mumifisering, siden bakteriene ikke får spredd seg så raskt via blodet, og kroppen har mindre fuktighet, slik at spyfluelarver ikke har optimale forhold, slik at mumifiseringsprosessen har tid til å virke.
* Er banklokalene preget av forfall, eller er det regelmessig vedlikehold av bygningen selv etter at banken er stengt. Ved forfall er det vanskeligere å forklare en mangel av insektaktivitet, siden forfall ofte betyr knuste vinduer og enkel tilgang for insekter. Vedlikehold av bygningen, mange barrierer som stengte dører og vinduer kan gjøre det lettere å forklare mangel på insektaktivitet.

Det man ofte vil se på et sted hvor man finner et skjelett som er brutt ned av insekter er døde voksne fluer, gjerne i vinduskarmer, samt mange tomme puppeskall som de voksne fluene har klekket fra. Disse finner man gjerne noen meter unna kroppen, inntil vegger, under tepper m.m. i en innendørs setting.

Det var en begynnelse ihvertfall, så får du heller komme med flere spørsmål om du trenger det.

Mvh, Morten




Morten "Buggie" Stærkeby
Gå til toppen av siden

Torborg
Biolog/Admin



2137 Posts

Skrevet - 29/07/2017 :  23:20:09  Vis profil Send Torborg a Private Message  Svar med kopi av melding
Fantastisk svar!
Gå til toppen av siden

Aslak
Aktiv deltaker

31 Posts

Skrevet - 30/07/2017 :  23:00:10  Vis profil Send Aslak a Private Message  Svar med kopi av melding
Woa, dette var utrolig mye bedre enn jeg kunne forventet. Tusen takk.

Da fikk jeg svar på alt jeg lurte på, og en del mer! Dette var jo faktisk veldig spennende. Det er mye jeg kan få bruk for her.

Tusen takk!
Gå til toppen av siden
  Tidligere emne Emne Neste emne  
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Snarvei:
Spør en biolog © © 2001 BIO Gå til toppen av siden
Denne sida ble genererert på 0,17 sekunder. Snitz Forums 2000