| Forfatter |
 Emne  |
|
|
Øystein F
Aktiv deltaker
1673 Innlegg
|
 Skrevet - 07/04/2012 : 08:03:37
|
Nokre har funne ut at dei må gjere noko med rynkerosa før ho tar livet av raudlisteartar og mykje anna i mellom anna verneområde. Handlingsplana som er på høyring er ganske god på skildringa av situasjonen. Kartleggingssituasjonen er eg meir spent på. Der er dei veldig opptatt av ein viss kvalitet, og den ser ut til å omfatte relativt nøyaktig areal og kartfesting av polygon, ikkje berre stad. Der skal fylkesmannen få oppdage at slikt får han ikkje av friviljuge amatørar, og sjølv har han dårleg kapasitet. Den type kartlegging av areal må han nok la dei som skal gå til åttak på svineriet finne ut av, så dei kan måle resultat om ei tid.
Hovudproblemet med handlingsplanen ligg på synet på bruk av glyfosat. Sidan andre måter å ta utysket på krev mykje arbeid, er det kostbart, og då leiter dei etter rimelegare alternativ.
Det kan nok hende det finst område der det er mykje om å gjere å bli kvitt rynkerosa, og at ein ikkje har andre val av andre grunnar enn økonomiske. Då stiller det seg litt annaleis. Det trur eg gjeld eit fåtal stader.
Glyfosat er ei sprøytegift som brukast nærast overalt, i jordbruket, i skogbruket og i hagebruket brukast det i store mengde. Det er også knytt til GMO som ein viktig føresetnad. Omfanget av bruken er slik at om stoffet blir forbode vil det få store konsekvensar på verdsbasis. Då er det noko som seier meg at det er store delar av forskingsmiljøet som ikkje lenger er ivrige på å finne ut kva verknader stoffet har. Dei delane av styresmaktene som skal fortelje oss om stoffet har dei same skadeverknadene er også knytt såpass nært til landbruket at eg ikkje reknar dei som veldig interessert i å få stoffet bort før det er meir enn innlysande og tvingande nødvendig. Det er sanneleg heller ikkje mange sprøytemiddel som har vore i bruk lenger enn glyfosat utan å ha blitt avslørt for skadeverknader som har vore langt større enn det ein trudde til å begynne med.
Ein del sprøytemiddel krev dessutan humusrik, varm jord utan mykje vatn for å bli brote ned. På elveøyrer og sandyner der rynkerosa er eit stort problem har det lett for å vere andre føresetnader.
Har vi bruk for å ha område anna enn i høgfjellet der det aldri har vore direkte bruk av glyfosat og andre sprøytemiddel? Eg trur vi har det, både av omsyn til å finne ut kva som er normalverdiar, og kan hende for å ta vare på enkelte ting som alle andre stader er påverka for mykje av eit eller anna vi ikkje veit om glyfosat. Kva andre område enn verneområde kan representere slike lommer?
I denne handlingsplanen må vi sjå ei anna løysing på dette problemet. Dei aller fleste verneområda må haldast langsiktig fri for giftbruken.
Dette vil koste pengar. Mange pengar. Det kostar å ta i bruk artar andre stader frå som ein ikkje makter å ha kontroll med over tid. Når skal vi lære det? Viss såpass mange millionar ruller på rynkerosa ei tid, vil vi kanskje få ei betre forståing for at det blir forbode i hagebruket og landbruket også med denne typen lotteriverksemd i form av innføring av nye artar.
|
|
|
amdb73
Aktiv deltaker
2608 Posts |
Skrevet - 07/04/2012 : 11:42:31
|
For oss pattedyr er vel glyfosat relativt ufarlig. Ifølge HMS-datablad på Roundup (side 4) er giftig dose ved spising over 5 g/(kg kroppsvekt) (utprøvd på rotte), mens koksalt (NaCl natriumklorid) har 3 g/(kg kroppsvekt) (side 3). Jeg husker også det er utført langtidsstudie på kanin. Der kaniner hadde en liten (under giftig dose) mengde glyfosat i mat eller vann i 4 år. Ved undersøkelse av kaninen ble det ikke funnet spor av kreft. Grunnen til dette kan vi se på molekylet selv: Der det som er omringet i rødt er aminosyren glycin, ei aminosyre som nærmest alt liv er avhengig av. Blått er ei "amputert" fosforsyre (her er det H2PO3. mens det normal på fosforsyre er H3PO4), og til de som syns fosforsyre er skummelt: Coka cola er fosforsyre med sukker, vann, sitronsyre, svidd sukker (farge) og en klype koffein. Det grønne er et karbonatom med 2 hydrogenatomer. Så vi kan si at OH gruppa på fosforsyra er byttet ut med ei CH2 gruppe.
Men glyfosat har jo skadevirkninger på vannlevende organismer og enkelte jordorganismer, som du sier. Men jeg mener dette kan minimeres med spredemåte. For vi må ikke dusje det utover. Ei heller bør det spres om dagen, da det meste av midlet damper opp i lufta. Jeg mener hvis glyfosat skal brukes ved steder som er sårbare, bør vi bruke svamp. Og det bør spres tidlig i vekstsesongen og sent på kvelden. For planta er mest sårbar, når noe vokser. Og sent på kvelden er fordampingen til luft minimal, og det er mye mindre insekter ute.
En gårdbruker jeg kjenner gjorde noe lignende. Han monterte en svamp på baksiden og undersiden av skjærebordet på skurtreskeren (skjærbordet er det som er "tilbygget" som er foran fremhjulene med kniver osv. på). Denne var da fuktet med glyfosat. Da han trøsket sitt korn, skar han også over kveke strå. Da kom svampen rett etterpå og fuktet snittflatene med glyfosat. Med dette ble bruken av glyfosat redusert til en brøkdel, han sparte kjøring, så det gikk mindre diesel og det ble mindre jordpakking.
Ellers kjente jeg en mann som gnidde noen fuktede fingre med glyfosat på noen ospeblader på naboens usiks-sperrende ospetre en natt. Det levde mindre enn en måned etterpå, og naboen lurte på om det var en soppsykdom. 
Så jeg mener at hvis en bruker glyfosat riktig, blir det minimal forurensning i grunn og vassdrag. Uansett er det bedre enn å bruke x antall liter bensin til motorrydningssager og y antall tusenlapper til å gjøre dette ofte. Hvis du har behandlet ei plante tilstrekkelig med glyfosat, er den død. Det samme er buskene som den deler røtter med.
Problemet er at mange ikke tenker over hvordan de sprer den, da meste gyver rundt omkring uten kontroll ved dusjing. Da damper mye mere bort også. 
mvh Alf Marius |
 |
|
|
Øystein F
Aktiv deltaker
1673 Posts |
Skrevet - 07/04/2012 : 13:04:55
|
At rynkerosa er daud etter ein runde med glyfosat er ikkje heilt rett. I alle fall har forsøksverksemda til no på rynkerose vist at resultata er høgst varierande. Pensling av skot som er kappa er forsøkt med dårleg resultat. Ei anna side er at det nesten alltid er frø som spirer i etterkant. Så dermed må ein tilbake i området mange ganger i alle fall.
Elles er det nok rett at glyfosat ikkje er farleg for oss etter det som står på databladet. Men slike utsegner har ein sett om så mykje opp gjennom. Det er ikkje noko som er farleg, heilt til ein finn ut at det er farleg likevel.
Problemstillinga er ikkje lett. Når ein går laus på dette med andre metoder, kan ein ofte sjå om verknaden er bra eller dårleg, eventuelt akseptabel for det andre som er på staden. Så kan ein ofte justere opplegget.
Når det gjeld sprøytemiddel kan ein ikkje få auge på dei verknadene som ikkje syner på same måten, men å seie at det ikkje er andre verknader fordi dei er vanskelege å sjå, det blir jo feil.
Elles er dette med rett bruk ikkje uvesentleg. Det eg har sett til no der SNO/fylkesmannen har vore med glyfosat har eg ikkje vore imponert over. Det er i alle fall ikkje moment som kan minimalisere ulempene som er det avgjerande i det eg har sett. Og merkekrav i samband med dette er anten andre enn det eg trur, eller forbigått stilt og roleg. Det gir ikkje akkurat tillit. |
|
|
|
amdb73
Aktiv deltaker
2608 Posts |
Skrevet - 07/04/2012 : 18:24:45
|
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Øystein F
At rynkerosa er daud etter ein runde med glyfosat er ikkje heilt rett. I alle fall har forsøksverksemda til no på rynkerose vist at resultata er høgst varierande. Pensling av skot som er kappa er forsøkt med dårleg resultat. Ei anna side er at det nesten alltid er frø som spirer i etterkant. Så dermed må ein tilbake i området mange ganger i alle fall.
Hvis det er mekanisk bekjemping, du mener er best. Så blir det å slå ned rosekrattet mange ganger hver sommer, til røttene er utarmet. Eller så må en nesten grave bort hele stedet. Slike røtter overlever det utroligste. Derfor mener jeg sprøyting er det beste. For da dør rota. Kanskje best hvis en slår det nå først, og så gni på bladene når de kommer opp.
Kopi av melding:
Elles er det nok rett at glyfosat ikkje er farleg for oss etter det som står på databladet. Men slike utsegner har ein sett om så mykje opp gjennom. Det er ikkje noko som er farleg, heilt til ein finn ut at det er farleg likevel.
Jo en del kan man si det. Etter Wikipedia ble glyfosat patentert i 1970, og har vært i bruk godt over 30-35 år. Jeg tror vi begynner å få godt overblikk over skadevirkninger nå. Og når en driver med en type bekjempelse, så må man ofte ta et valg mellom "pest eller kolera".
Kopi av melding:
Problemstillinga er ikkje lett. Når ein går laus på dette med andre metoder, kan ein ofte sjå om verknaden er bra eller dårleg, eventuelt akseptabel for det andre som er på staden. Så kan ein ofte justere opplegget.
Når det gjeld sprøytemiddel kan ein ikkje få auge på dei verknadene som ikkje syner på same måten, men å seie at det ikkje er andre verknader fordi dei er vanskelege å sjå, det blir jo feil.
Hvis det blir gjort som jeg sa, at det kun blir gnidd på bladene. Og spredd sent på kvelden eller i overskyet og kjølig vær. Mener jeg at skadevirkningene blir nærmest null. Akkurat hvor mye som trengs per plante vet jeg dessverre ikke. Men jeg føler meg sikker på, at det ikke er mye.
Kopi av melding:
Elles er dette med rett bruk ikkje uvesentleg. Det eg har sett til no der SNO/fylkesmannen har vore med glyfosat har eg ikkje vore imponert over. Det er i alle fall ikkje moment som kan minimalisere ulempene som er det avgjerande i det eg har sett. Og merkekrav i samband med dette er anten andre enn det eg trur, eller forbigått stilt og roleg. Det gir ikkje akkurat tillit.
Nei det skjønner jeg! Jeg har selv sett hva det "offentlige" kan prestere. Og noen ganger er det vanskelig å ikke bli "imponert". Men da bør kanskje dem med kunnskap si ifra. Og samtidig gi dem noen "nyttige tips".
Jeg har selv blitt kontaktet av Stange kommune, angående kjempespringfrø i åer og bekker. Miljøsjefen har nevnt at ha har tenkt å søke dispansasjon på å få bruke glyfosat i (i nærhet av)vann. Selv om jeg hater å bruke det i nærheten av vann, tror jeg det er den beste og den mest miljøvennlig måten. Sammen med å gå oppover langs vannstrømmen, og fjerne kilder og informere hageeiere.
Kanskje det hadde vært på sin plass, å fått på plass mere informasjon om problemet i massemedia. Også det med (straffe)ansvar i forhold til spredning fra egen eiendom. Slik at andre folk også hadde fått fjernet disse på svartelista fra sin eiendom.
mvh Alf Marius |
|
|
|
Øystein F
Aktiv deltaker
1673 Posts |
Skrevet - 07/04/2012 : 19:15:17
|
Kva er poenget med å bruke glyfosat mot kjempespringfrø? Planta er eittårig, dvs. at om ein slår plantene eller napper dei opp i rett tid, så får dei ikkje sett frø det aktuelle året. Å drepe dei same plantene med gift på elveskråningar og langs grøfter utan å få gifta i vassdraget er i alle fall ikkje enkelt, så eg tvilar på at vinsten arbeidsmessig kan vere stor med sprøyting. Og neste år må ein nok til med same opplegget, for då spirer frøa spreidd frå tidlegare, same kva fjerningsmåte ein held seg til.
Det er truleg like greitt å innsjå det med ein gong, dette blir det mykje arbeid med. Og det er best om vi ikkje løyser eitt problem med å lage eit nytt eit som er minst like stort. |
|
|
|
Froskeprinsessen
Aktiv deltaker
86 Posts |
Skrevet - 13/06/2012 : 23:31:11
|
Jeg leste om roundup og glyfosat i dag på oikos.no. Har hørt forhandler av roundup lovprise produktet, som du faktisk også kan drikke(!).
Men etter å ha lest om det i dag så fikk jeg ikke så lyst til å smake likevel, for å si det sånn...
http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13440 |
|
|
|
amdb73
Aktiv deltaker
2608 Posts |
Skrevet - 14/06/2012 : 00:42:23
|
For å si det slik:
Det er ikke akkurat publikasjoner fra Oikos, jeg ville ha lest om sprøytemidler. De har en agenda, at sprøytemidler er fysj fysj uansett hvor friskmeldt det er! Det er også sikkert mange flere undersøkelser som sier det motsatte. Det blir nesten som 5 forskere sier imot global oppvarming, mens 1000 forskere sier det blir global oppvarming. Hva tror du på?
Og hvis vi ser rent kjemisk på glyfosat, så kan vi på en flåsete måte nesten si, at det er en blanding av Coka Cola og aminosyren glysin (som du antageligvis vil dø uten, et viktig byggestoff for proteiner). Og Cola er fosforsyre med myyyyye sukker++. Glyfosat er forenklet en blanding av fosforsyre og glysin!
Jeg sier ikke her at glyfosat er en perfekt løsning, men hva skal man velge? Hvem melder seg frivillig til å håndluke rynkerose så og si gratis i mange år fremover?
Jeg har selv jobbet en del år på den antageligvis den største økologiske gården i Norge. Jeg vil påstå at de fleste kopnvensjonelle gårdene er mere miljøvennelig!
Jeg har også sett mange "øko-folk" som røyker, også samtidig snakker om hvor farlige sprøytemidlene er. Hvis maten å hadde vært halvparten så farlig som tobakksrøyking etter sprøyting. Hadde sprøyting av matvarer vært forbudt.
mvh Alf Marius |
Redigert av - amdb73 den 14/06/2012 00:48:04 |
|
|
| |
Emne |
|
|
|
Glyfosat mot rynkerose i verneområde
