| Forfatter |
 Emne  |
|
|
Iza
Aktiv deltaker
721 Innlegg
|
|
|
Siri K
Aktiv deltaker
3626 Posts |
 Skrevet - 12/05/2012 : 08:28:56
|
| Det er vel litt mat i en sånn gås? Mye mer enn i en rype, i hvert fall. Da må det vel gå an å lage en attåtnæring utav det. Hvem vil ikke være villig til å betale litt for å få lov til å gå berserk med hagle? |
Redigert av - Siri K den 12/05/2012 09:29:46 |
 |
|
|
Øystein F
Aktiv deltaker
1650 Posts |
Skrevet - 12/05/2012 : 10:02:17
|
Kopi av melding:
Opprinnelig postet av Siri K
Hvem vil ikke være villig til å betale litt for å få lov til å gå berserk med hagle?
Det er nok nærare at dei vil ha betalt for å knerte ei gås mange stader. Gåsejakt er ikkje så enkelt. Ei gås kan ein nok klare, men så er gåseflokken vekk så det ikkje blir noko meir den dagen på det jordet.
Dessutan er jakttida såpass sein fordi gåsa skal få fram ungane så dei kan klare seg sjølve. Men då er tida knapp før dei er på tur ut av landet.
Men det kan vel hende at problemet er prega av litt forskjellige interesser. T.d. såg eg i går eit tjuetal grågås på ei eng. Når det ikkje er gås der, så kan ein sjå hjort og rådyr i flokkar på fleire dusin. Gåsa vil dei gjerne ha fellingsløyve på også no, men rådyr og hjort skal forvaltast så det kan vere mange dyr å jakte på utover hausten. I alle jordekantar er det skjul eigna for jakt. Men grågåsa eter gras og skiter i enga så foret blir øydelagd. Når det gjeld hjortedyra er det nokre skoglause (og kvotelause) bønder som meiner dei eter og skiter i enga, men dei fleste seier ikkje noko større om det.
Elles er det jo slik at jaktferie, det er Kanada og andre langtvekkstader ein driv med slikt. Her i landet er det jo område med fellingsløyve både for jerv og bjørn som ikkje blir nytta, men ein overlet til Statens naturoppsyn å fikse saken i yngletida om våren, med snøscooter og helikopter.
|
|
|
|
JonIB
Aktiv deltaker
1033 Posts |
Skrevet - 12/05/2012 : 10:56:15
|
Det er nok litt mer nyansert enn hva Øystein antyder. Sitter som lokal forvaltningsleder i et område med felling på rundt 130 elg og 100 rådyr årlig, og her er det i allefall helt tydelige føringer fra rettighetshaverne (årsmøtene) om at bestandene må holdes på et nivå som reduserer skadebeiting på eng, og kanskje spesielt skog. Dermed er det ikke noen klar polarisering mellom grunneiere med mest skog og grunneiere med mest eng - de som helst vil redusere elgstammen er gjerne de med mye skog (og følgelig størst inntekter av elgjakta)
Jeg bruker også å trekke fram trafikksikkerhet når jeg argumenterer for å øke kvotene, og får alltid standardsvaret fra viltnemdsrepresentant og tidligere forvaltningsleder; "Siste elgen i Tyskland ble drept i bilkollisjon". Ikke enkelt å argumentere mot slikt. Og en skal jo også "hør etter når gammelhunden gjøy", heter det seg her oppe.
At enkelte har de holdningene som Øystein nevner, dvs at hjorteviltet skal forvaltes kun for å gi et størst mulig høstningspotensiale, er ikke å stikke under en stol - men det er som sagt langt mer nyansert.
Angående gåsa og forvaltningen av denne er det flere interessante poenger her. Grågåsa som hekker langs kysten er en sak, den er litt vanskelig ettersom den ser ut til å endre trekket etter jaktstart. Dess tidligere jaktstart, dess tidligere stikker gåsa. Kommunene tildeler gjerne skadefelling i god tid før jakta, som fremskynder trekket enda mer. Gåsa har gjerne reist når jaktsesongen starter. Som Øystein sier, en utfordrende jaktform der en sliter med å beskatte nok til å holde bestanden i sjakk.
Kortnebbgåsa kjenner jeg bedre, ettersom jeg driver gård midt i landingsstripa i Midt-Norge. For en del år tilbake var det en ukjent art her i Midt-Norge selv om nok enkelte individer har stoppa her tidligere. Når det "tok av" på slutten av 90-tallet var bestanden på rundt 45.000 individer. Nå snakkes det om antall over 70.000 gås som mellomlander på vårparten, akkurat i den tida enga trenger å få vokse i fred. Med flokker på over 1000 gås på ei eng beites groa raskt ned, og enga settes langt tilbake. Mange snakker om avlingsreduksjoner på over 75% på førsteslåtten, og det er dramatisk for de fleste. Det betales ut arealleie til grunneiere som godtar å ikke jage gåsa.
På høsten kommer kortnebben tilbake fra Svalbard, midt i elgjakta. Ikke enkelt å få organisert jakt på den da, og fortsatt en utfordrende jaktform. Erfarne jegere kan på gode plasser ta ut 30-40 gås på en formiddag, mens de fleste er fornøyd om de får en eller to. Gjør lite innhogg i bestanden. I vinterområdene (Nederland) er gåsa freda, men de driver uttak med nettfangst av gås, og den fôres for å holde den unna dyrkamark. Vårjakt i Norge avvises med henvisning til yngletidsfredning, men jeg ser ikke problemet - den skal jo hekke på Svalbard, og poenget må jo være å få bestanden ned...
Og til sist, noe jeg tror kan bli et lite dilemma framover. Sangsvanene. Jeg kjenner bare situasjonen her hjemme, men på senvinteren påtreffes ofte flokker på 3-400 fugl beitende på dyrkamark. Disse beiter normalt sett i innsjøer og rolige partier på elver. Mulig det er positivt for vannmiljøet at bestanden øker (en del vann trues vel av gjengroing) men når vi etterhvert et punkt der sangsvanen beiter ned vannvegetasjonen i sine normale beiteområder? Store fugler som trenger mye mat... Men om vi kommer dit - hvor stort ramaskrik blir det hvis det åpnes for begrensa jakt på sangsvaner?
Sauebonde & Cand.Ikke |
|
|
|
Siri K
Aktiv deltaker
3626 Posts |
Skrevet - 12/05/2012 : 18:27:45
|
Ok, jeg ser at min "frustrerte fruer"-drøm ikke har livets rett. Men går det ikke an å komme med alternative forslag? Hvis det er for mange gjess må det da kunne åpnes for fangst med nett - om det er en farbar vei.
Jeg spiser gjerne problemgjessene. |
|
|
|
JonIB
Aktiv deltaker
1033 Posts |
Skrevet - 19/05/2012 : 09:23:39
|
For kortnebbgåsa er det gjort mye arbeid i forhold til vårrasteplasser, i første rekke med tanke på den ordninga man har hvor myndighetene "leier vårbeite" til gåsa. I prinsippet en kompensasjon for skadebeiting, under forutsetning av at bonden lar gåsa sitte i ro.
Et alternativ her ville være å utpeke sammenhengende områder til vårrasteplasser og kompensere bøndene for ulempene i disse områdene, og åpne for jakt i andre områder. Dette ville gåsa raskt lære, og man fikk kombinert uttak med konfliktdemping.
Å fange gås i nett ser jeg for meg som en litt luguber oppgave. Hvis en flokk på 50-100 gås deiser inn i et oppspent nett vil det ta tid å avlive alle, og en del gås vil utvilsomt også bli skadd av møtet med nettet - eller bakken.
Sauebonde & Cand.Ikke |
|
|
|
Øystein F
Aktiv deltaker
1650 Posts |
|
|
Siri K
Aktiv deltaker
3626 Posts |
Skrevet - 19/05/2012 : 12:19:20
|
Dette med garnfangst var noe jeg tok fra det du skrev, JonIB - at de driver med det i Nederland. Da tenkte jeg at det var en mulighet. Men vi skal selvsagt ikke drive direkte inhuman jakt (skjønt det å dø av blodtap, som skutt elg stort sett gjør, er ikke toppen av lykke det heller).
Ellers er jeg enig i at det bør kunne åpnes for vårjakt om det virkelig er sånn at en fuglebestand er overtallig og skaper problemer. |
|
|
| |
Emne |
|
voksende bestand av grågås problemer for bøndene
