Den store er nok et lettere forkrøpla og samtidig ungt (juvenilt) blad høyst sannsynlig av ormetelg Dryopteris filix-mas.
Men det virkelig morsomme er at du på samme bildet har fanget opp enda en bregne: hinnebregne Hymenophyllum wilsonii. Mesteparten av det som ser ut som mose på bildet er nemlig ikke moser, men hinnebregne! Virkelig en godbit!
Bregna er kansje forkrøpla på grunn av at den har vokst ut igjen etter at hjorten har spist av planten. Det var tydelige beitespor på annen vegetasjon i nærheten tidligere i vår.
På sørsida av Austgulfjorden hvor bildet er tatt er hinnebregne slett ikke noen uvanlig art.Det er nå registrert 10 funn i artsdatabanken fra dette område på en strekning på ca. 5 km. Tre av desse har jeg registrert i år. I denne lia ser det ut til at hinnebregna vokser på de fleste loddrette bergvegger hvor den får dekket sitt krav til skygge og fuktighet.Vi som bor her synes nok det er i meste laget med fuktighet og skygge, men for hinnebregna er det tydligvis helt optimalt. Dersom en regner i antall bladplater vil den nok være den mest tallrike bregnearten i området. Det må være snakk om 100 tusenvis.
Reknar med at dette er eit meir normalt individ av same art som den første begna. Det er fleire på same stadium som ser ganske likeeins ut.Fotografert på same lokalitet (under overheng i bergvegg),
Vanskelig å si. Disse siste ser for meg mer ut som noe innafor skjørlok-komplekset (skjørlok varierer mye når det gjelder bladinnskjæring). Men for å være sikker må en se på smådetaljer - utforming av skjell, antall og form på ledningsstrengene i midtribben, og framfor alt sporehoper og slør.