| Forfatter |
 Emne  |
|
|
Larsie
Deltaker
1 Innlegg
|
 Skrevet - 17/06/2012 : 16:26:37
|
Hei!
a) Stemmer det at "alt levende" (mennesker, dyr, planter osv.) blir til jord igjen når det dør (med tid og stunder)?
b) Cirka hvor mange år tar det før et skjelett av et menneske er blitt til jord igjen? Si forutsetningen er at det bare er gravlagt rett i jorda, på 1 meters dyp, uten å være lagt i kiste eller pakket inn i noe.
(Neida, jeg har ingen lik i hagen, men holder på å skrive bok hvor det er aktuelt.)
|
|
|
janw
Biolog
9720 Posts |
Skrevet - 17/06/2012 : 16:46:17
|
Det med "å bli til jord" er egentlig billedlig talt og unøyaktig. Det er riktigere å si at vi blir borte - vi blir spist opp og forbrent, og havner i atmosfæren.
Det som egentlig skjer er at alt det organiske stoffet man inneholder når man dør, går videre i næringskjedene - man blir rett og slett sakte spist opp av nedbrytere, som i sin tur blir spist opp av rovorganismer eller parasitter eller brutt ned av nedbryterorganismer, som i sin tur blir spist opp eller nedbrutt av andre rovdyr, parasitter og nedbrytere, osv osv. Næringskjedene er egentlig uendelig lange og uendelig forgreinete, og for hvert eneste trinn blir noe av stoffet forbrent ved celleånding (til vann og karbondioksid), mens resten går videre til neste ledd. Det er helt uvesentlig om man blir spist av rovdyr mens man er i live eller om man blir spist av nedbrytere etter sin død, kjemisk er det akkurat det samme som skjer. Denne "oppspisinga" som nedbrytinga egentlig er, går først fort, og så asymptotisk inntil til slutt så godt som alt organisk stoff, som opprinnelig kommer fra planter med fotosyntese, er forbrent og returnert til miljøet som vann og karbondioksid. Unntaket er den vesle fraksjonen av organisk stoff som blir varig sedimentert og blir til fossilt brensel (torv, kull, gass og olje).
I tillegg driver hvert eneste trinn i næringskjeden med ekskresjon, fordi av det varierte organiske stoffet vi heterotrofer får inn med maten er det bare rent karbohydrat som blir forbrent, mens overskuddet av nitrogen, først og fremst fra proteiner, må skilles ut i omgivelsene. Det gjør vi når vi tømmer blæra, og det samme gjør alle andre heterotrofe organismer - også nedbryterne. Det er derfor organisk gjødsel og kompost gir en gjødslingseffekt - det skyldes nitrogenet som nedbryterne "pisser ut" (i overført betydning, jeg mener skiller ut i omgivelsene) for å kvitte seg med overskuddsnitrogenet fra celleåndingen.
Det som blir igjen, er den rent mineralske fraksjonen - mineralinnholdet (kalken) i skjelettene. Det forvitrer så sakte kjemisk, på samme måte som stein, og blir til jordas mineralfraksjon.
Hvor lang tid dette tar, vet jeg ikke. Men det kan kanskje rettsmedisinere si noe om? |
Redigert av - janw den 17/06/2012 16:51:42 |
 |
|
|
hotr
Biolog
4203 Posts |
Skrevet - 17/06/2012 : 20:44:23
|
Hvis skjelettet ligger oppå bakken kan det gå ganske raskt, i hvertfall med deler av det. Fant tifeldigvis nettopp en fersk knokkel (må være naboens katt som har dratt den dit) under en busk i hagen. Den var stinn av snegler (uten skall) som raspet av alt organisk vev, jeg har dem mistenkt for å ta litt av knokkelen også for å få mineraler. Ellers ser jeg ofte snegler med skall som gnager på kalkskall og beinrester. Dessuten går smågnagere løs på beina - kanskje for å komme til margen. Men tørre knokkelrester kan vare mange år oppå bakken mens de langsomt forvitrer.
Nede i jorda vil knokler og tenner kunne vare i hundrevis av år, men det kommer an på temperatur, fuktighetsforhold og surhet.
Bløtvev blir borte på noen måneder om det ikke konserveres i en myr eller svært tørt.
hotr |
|
|
|
kjellms
Aktiv deltaker
1497 Posts |
Skrevet - 17/06/2012 : 23:10:22
|
At bein kan bli fort borte kan jeg underskrive på. Det har jeg sett mange ganger. Men det er først og fremst fordi store dyr gnager dem i stykker. I enkelte tilfelle har jeg sett hunder ta et stort bein av elg i løpet av ett til to døgn, men det er ikke helt normalt å gjøre det så fort. De satser veldig mye på de store hule knoklene fordi der er mye næringsrik marg. Tilsvarende gjør nok dyr ute i skogen også.
Noe rarere synes jeg imidlertid det er at fjær forsvinner så fort, året etter er det lite igjen, ikke bare fordi det har blåst bort eller blir fraktet bort med møkka (f eks fra hundegården). Det som havner nedi i jorda blir også borte fort, mens bein som nevnt blir liggende lenge. Blandt sopp og bakterier er det vel spesialister på fjær men er det kanskje insekter som spiser fjær også? Siden det fins fjærspisende lus er det kanskje ikke utenkelig, men jeg vet ikke. Hår blir iallfall etter mitt inntrykk liggende vesentlig lengre. |
|
|
|
kjellms
Aktiv deltaker
1497 Posts |
Skrevet - 19/06/2012 : 17:50:34
|
Til spørsmålstiller, beklager at jeg ikke så startspørsmålet da jeg repliserte.
Inoen tilfelle kan bein også bli liggende veldig lenge åpent. Kan ha noe å gjøre med at de er tørket ut og ikke avgir lukt. Mikrober og mindre insekter har spist bort de næringsrike og luktende proteiner og fett. Da kan knokler bli liggende som steiner. I tilfeller med åpne graver her nord har noe av problemet vært at turister har stjålet bein fra gamle gravtyper (+/- åpne). Noe som forøvrig har gjort at man gjerne vil holde dem hemmelige.
Et annet moment i vinterkalde strøk med lite fuktighet i jorda (god lufting, ,morenejord) og dype tele er uttørring. Likene mumifiseres, dette er særlig kjent fra Nord-Finland. |
|
|
|
sis
Aktiv deltaker
13 Posts |
Skrevet - 23/06/2012 : 14:02:55
|
Et eksempel der jeg kommer fra, der fant man et skjelett fra noen hundreår e.Kr., helt oppe i dagen. Ikke begriper jeg at det kan ligge så lenge i friluft, men det har visst aldri ligget under jorda.
|
|
|
| |
Emne |
|
|
|
Til jord igjen
