Spør en biolog
Brukernavn:
Passord:
Lagre passord
Glemt passordet ditt?
Hovedside | Brukerprofil | Registrering | Nye innlegg | Spørreundersøkelser | Mine bokmerke | Private meldinger | Hva skjer | Fotogalleri | Artslista | Medlemmer | Søk | Hjelp

 Alle fora
 Diskusjoner og meddelelser
 Diskusjon
 Jødals debattinnnlegg
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Forfatter Tidligere emne Emne Neste emne  

herring
Biolog

1162 Innlegg

Skrevet - 15/03/2008 :  07:33:01  Vis profil Send herring a Private Message  Svar med kopi av melding
En del har kanskje ikke fått med seg Morten Jødals debattinnlegg fra aftenposten:

Klimadebatt i feil spor
OVERDRIVER. Klimajournalister overdriver effektene av klimaendringene. Og de unnlater å beskrive hvilke positive effekter klimaendringene vil ha.
MORTEN JØDAL,
Styreleder, Norsk Biologforening Først publisert: 01.02.08 | Oppdatert: 01.02.08 kl. 08:20

Krisemaksimerer mediene? Skuespiller og forfatter Lars Mjøen beskyldte i et debattinnlegg i Aftenposten 24. januar journalist Ole Mathismoen for å krisemaksimere klimaendringene, og Aftenposten forsvarte dagen etter sin skribent.
De hevdet at han skriver både opplysende og engasjerende. Javel, men gir han og andre journalister et balansert bilde av klimaendringene?
Det er ganske bred enighet om at mennesket påvirker klimaet gjennom utslipp av klimagasser. Men, er effektene så dramatiske som det hevdes? Er dette virkelig et eksistensielt spørsmål - slik Aftenpostens Ole Mathismoen i fjor utbasunerte i avisens spalter? Skal vi tro på alle de dramatiske konsekvensene spesielt han, men også enkelte klimaforskere, samt miljøbevegelse og politikere hevder?
Advarer mot pessimisme.
Etter min mening skal vi ikke det. Klimadebatten har dessverre kommet inn i et spor hvor beklagelig mange representanter for disse aktørene kappes om å beskrive veien mot klodens, og sivilisasjonens undergang. Så ille er det ikke, og det er grunn til å reise advarende pekefingrer mot dem som skaper slike fremtidspessimistiske og negative bilder.
Problemet med klimajournalistikken er tosidig. For det første overdriver skribentene effektene av klimaendringene. For det andre utelater de å beskrive hvilke positive effekter klimaendringene vil ha. For de finnes. Det er altså både et problem med edruelighet og fokus.
Bildet vi sitter igjen med, blir fortegnet, med dramatisk fokus på katastrofene. Dessverre blir også medisinen feil (Kyoto), men det er det ikke plass til å komme inn på her.
Økende isbjørnbestander.
Ifølge noen klimaforskere og biologer, miljøvernere og journalister, står isbjørnen i fare for utryddelse. WWF hevder at den funksjonelt er utryddet innen ti år. Denne dyrearten er blitt et symbol på hvor galt det kan gå med kloden i et varmere klima. Sannheten er imidlertid at antallet individer på kloden har økt, fra rundt 5000 på 1960-tallet, til rundt 25 000 i dag.
Jakt er den faktoren som påvirker bestandene mest. Ifølge en isbjørnekspert knyttet til den kanadiske regjeringen er det dumt å anta en utryddelse av isbjørnen innen 25 år, basert på hysteri i mediene. Canada er hjemland for 2/3 av verdens isbjørner, og klimaendringene vil påvirke dem.
Men, det er ingen grunn til panikk. Av de 13 bestandene i vårt land, er 11 stabile eller økende. Arten kommer ikke til å bli utryddet, og den ser for tiden heller ikke ut til å være særlig påvirket. Har journalistene fortalt om den økende isbjørnbestanden, eller referert til slike forskere?
Økende havnivå.
I sin 2007-rapport anslår IPCC (Det internasjonale klimapanelet) at havnivået i løpet av dette århundret kan stige med omtrent 30 centimeter. Det er ikke ubetydelig, men like fullt omtrent den samme havnivåstigningen vi har hatt fra 1860 til nå. Uten at det har forårsaket noen katastrofer.
Det er altså ingen grunn til å tro Al Gore når han i sin film "En ubehagelig sannhet" viser bilder av Florida og Miami som befinner seg oversvømt av seks meter vann.
Mer is i Antarktis.
Mesteparten av havnivåstigningen på én fot skyldes vann som utvides når det varmes opp. Avsmeltning fra Grønland vil bidra med 3,5 centimeter, mens økt nedbør i Antarktis vil føre til at ismassene på dette kontinentet øker. Vi vet at Antarktis kjøles ned.
En fattig verden klarte fra 1860 til 2008 å unngå tap av landarealer. Har journalistene diskutert om en langt rikere verden kunne klare det samme på nytt? Har de fortalt oss at reduserte CO2-utslipp gjennom Kyoto vil ha en ubetydelig effekt innen århundreskiftet for å stoppe havnivå-stigningen, og at vi er nødt til å finne andre mekanismer for å håndtere problemet?
Historiske oversvømmelser.
Historiske data, bl.a. fra den lille istiden (fra 1400- til midten av 1800-tallet) viser at oversvømmelser mye lettere skjer i kalde perioder. Mye snø og sen vår gir de verste flommene. Antallet dramatiske flommer har gått ned i perioden med global oppvarming. Av de 56 fæle flommene i Firenze etter 1177, fant 54 sted før 1844.
Selv om nedbør mange steder øker når det blir varmere, skjer det helst på andre tider enn våren. Data fra svært mange elver forteller at denne økte nedbøren sjelden omsettes i flommer, fordi den gjerne kommer på høsten. Tony Blair, Jacques Chirac og Gerhard Schröder antok etter oversvømmelsene i Praha og Dresden i 2002 at klimaendringene sto bak.
Hvilke journalister hadde fortalt dem det?
Orkaner og skader.
Verdens Meteorologiske Organisasjon forteller at ingen enkelte tropiske orkaner direkte kan knyttes til klimaendringer. De er klokkeklare på at de økte skadene skyldes at folk bosetter seg i utsatte, kystnære områder, og at vi har investert enormt i infrastruktur.
Hadde f.eks. den store orkanen (kategori 4) som rammet Miami i 1926, kommet dundrende inn over land i dag, ville den gjort skade for rundt 150 milliarder dollar, omtrent det dobbelte av orkanen Katrina. Forteller skribentene oss dette, eller tegner de et bilde av at stormene blir stadig verre?
Færre døde.
La oss følge den siste rapporten til IPCC, og anta at temperaturen i 2100 i gjennomsnitt har steget 2,3 grader. Modellene forteller at temperaturøkningen vil bli høyest om natten, om vinteren, og i kalde områder. Det vil bli flere hetebølger. Men fordi klimaøkningen blir høyest i tempererte og polare strøk, blir det også færre, og mindre dramatiske kuldeperioder. Folk flest er kanskje ikke klar over at det på global basis dør langt flere av kulde enn av varme. Allerede i 2050 innebærer klimaendringene at det årlig vil dø omtrent 1,4 millioner færre mennesker som følge av et mildere klima. Når vil avisene ha dette på agendaen?
Sykdommen malaria tar årlig livet av mer enn én million mennesker. Med en økende temperatur forteller krisescenariene at både USA og Europa kan bli rammet av sykdommen. Vi vet imidlertid at begge disse kontinentene hadde malaria frem mot 1950, og at de utryddet den i en tid da temperaturen var økende. Vi vet at temperatur ikke er den viktige faktoren for utbredelsen av malaria.
Ingen sammenheng.
Det avgjørende er et godt offentlig helsevesen, ernæring, flere folk i byene, bedre tilgang til medisiner, drenering og kontroll av insekter. En studie fra Mississippi på 1940-tallet fortalte at det ikke var noen sammenheng mellom malaria og temperatur og nedbør. Inntektsnivået var det avgjørende. I en rikere verden er det ingen grunn til å tro at malaria vil gjeninntre på disse kontinenter. Forteller Aftenposten oss dette?
Jeg kunne fortsatt, og tatt for meg isbreen på Kilimanjaro, global matvareproduksjon, vannforsyning, eller skrekkscenariene om at Golfstrømmen vil stanse opp. Det er det ikke plass til.
Mer fisk, mer fra landbruket.
I nylige uttalelser fra Havforskningsinstituttet og Bioforsk, basert på deres egne forskningsprosjekter rundt klimaendringer, vises det til at vi kan regne med større marine arktiske fiskebestander i årene fremover, samt økt landbruksproduksjon i vårt land. Det er ikke den hele og fulle sannhet om klimaendringene, men en del av bildet.
Har klimajournalistene fortalt oss at det blir mer sild og poteter?



herring
Biolog

1162 Posts

Skrevet - 15/03/2008 :  07:46:50  Vis profil Send herring a Private Message  Svar med kopi av melding
Morten Jødal skriver (under tittelen Styreleder i Norsk Biologforening, noe som daglig leder i BIO sier at styret ikke gir sitt bifall til) i sin artikkel at de positive effektene av klimaendringene er for lite poengtert i debatten:

Han skriver blant annet:

"Mer fisk, mer fra landbruket.

I nylige uttalelser fra Havforskningsinstituttet og Bioforsk, basert på deres egne forskningsprosjekter rundt klimaendringer, vises det til at vi kan regne med større marine arktiske fiskebestander i årene fremover, samt økt landbruksproduksjon i vårt land. Det er ikke den hele og fulle sannhet om klimaendringene, men en del av bildet.

Har klimajournalistene fortalt oss at det blir mer sild og poteter?"



Men sier havforskningen dette. I følge en artikkel understreker Havforskningsinstituttet at disse betraktningene forutsetter at den globale temperaturøkningen avgrenses til 2 grader Celcius – «hvilket betyr at de globale CO2-utslippene må reduseres med 80 prosent innen 2050».

Havforskningsinstituttet skriver at dersom utslippene gir en temperaturøkning på 4 grader eller mer, vil sannsynligheten øke for at økosystemet endrer seg på en måte som det i dag ikke finnes kunnskap til å forutsi.

Her er hele klippet fra artikkelen:

«Mens øket temperatur har vært negativt for produksjonen i sør, har de nordlige områdene totalt sett fått en økt produktivitet med økende temperatur», skriver Havforskningsinstituttet i sitt svar til Miljøverndepartementet.
Brevet inneholder også en liste over tapere og vinnere ved temperaturstigning i Arktis og norske havområder.

«Taperne i Arktis er de rene arktiske artene som isbjørn og ringsel, mens vinnerne er de boreale artene som raudåte, torsk, hyse, sild, kolmule og makrell, altså økonomisk viktige arter for norske fiskerier. Vi forventer en videre økning i produktiviteten for disse artene i arktiske fiskeriområder under global oppvarming», heter det i brevet.

Nye oppdrettsarter

«Videre forventer vi at våre tradisjonelle oppdrettsarter fremdeles vil få gode forhold, fordi vi kan forflytte anleggene lenger nordover vår lange kyst ettersom temperaturen øker. Samtidig kan mer varmekjære oppdrettsarter bli aktuelle langs Vestlandskysten», skriver Havforskningsinstituttet.

Samtidig understreker Havforskningsinstituttet at disse betraktningene forutsetter at den globale temperaturøkningen avgrenses til 2 grader Celcius – «hvilket betyr at de globale CO2-utslippene må reduseres med 80 prosent innen 2050».
Havforskningsinstituttet skriver at dersom utslippene gir en temperaturøkning på 4 grader eller mer, vil sannsynligheten øke for at økosystemet endrer seg på en måte som det i dag ikke finnes kunnskap til å forutsi.

Slike endringer kan like gjerne resultere i ugunstige som gunstige virkninger for produktiviteten i de arktiske økosystemene, skriver instituttet.


Mitt spørsmål til Jødal, har du fortalt hele historien om hva HI mener vil skje dersom temperaturen øker mer enn 2 grader?

For meg ser det ut som om de da ikke kan garantere mer sild!!

referanse artikkel:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.4505765



Gå til toppen av siden

klaush
Biolog



9466 Posts

Skrevet - 16/03/2008 :  21:30:32  Vis profil  Besøk klaushs hjemmeside Send klaush a Private Message  Svar med kopi av melding
Herring

For å være ærlig. Det er få som kommer til å lese dine tettskrevne innlegg om Jødal og klimadebatten.

Prøv å "koke" ned til hva du mener, og i enkle setninger. Du har sikkert interessante ting på hjertet, men i et diskusjonsinnlegg er det fint om du kunne klargjøre argumentene dine.

Kom igjen med kortversjonen og gjerne skrevet i en polemisk form.

Jeg er enig med deg at Al Gore kjører noen besynderlige overforenklinger - les overdrivelser.

Redigert av - klaush den 16/03/2008 21:32:07
Gå til toppen av siden

herring
Biolog

1162 Posts

Skrevet - 15/05/2008 :  19:42:19  Vis profil Send herring a Private Message  Svar med kopi av melding
hei Claus,

du har sikkert rett i at jeg kan skrive kortere. Den lange artikkelen var Mortens leserinnlegg sakset fra Aftenposten. Den var ment som saksopplysning for de som ikke har tilgang på Aftenposten.

Mitt spørsmål var om det virkelig blir mer sild. Det jeg skrev var stort sett sakset fra pressen om hva Havforskningsinstituttet sier. Slik jeg oppfatter det går de ikke god for at det blir mer sild dersom temperaturen øker over 2 grader.

Dessuten burde jeg ha lagt til at dersom det blir varmere og mer sild, kan vi risikere å få mye mindre av den (økonomisk sett) aller viktigste fiskearten for oss nordmenn, nemlig torsken. Både fordi torskelarvene kan risikere å bli spist opp av silda og fordi loddetorsken kan tenkes å flytte lengre nord og øst etter lodda, som følger iskaenten i sien næringsvandringer. I tillegg er det godt mulig at skreien vil flytte sine gyteområder lengre mot nord og også generelt oppholde seg mer i russisk sone.

Ifølge dagbladet i dag vil også nå amerikanske myndigheter rødliste isbjørn men samtidig ikke innføre tiltak mot global oppvarming.

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/15/535275.html



Gå til toppen av siden

herring
Biolog

1162 Posts

Skrevet - 28/04/2010 :  09:26:27  Vis profil Send herring a Private Message  Svar med kopi av melding
Større utslipp av CO2 medfører at verdenshavene tar opp mer CO2 og havene blir surere. Dette kan skade korallrev og kanskje også produksjonen av dyr som er avhengig av kalkskall slik som f.eks. raudåte og andre dyreplankton som mange fisk (nesten alle fiskeyngel)er avhengige av for å overleve.

se dette som er sakset fra Havforskningsinstituttets side:

Gjør livet surt for døde og levende
De som vil se et korallrev vokse, må smøre seg med tålmodighet. Korallene skynder seg uhyre langsomt; de eldste revene har vokst i nærmere 9000 år med en fart på seks millimeter i året. De som vil se et korallrev minke, trenger trolig ikke vente like lenge.

Av Marie Hauge

Økende industrielle utslipp av CO2 skapt et stadig surere havmiljø. Det er dårlig nytt for de steindøde kalkmassene som utgjør storparten av korallrevene. De står i fare for å gå i oppløsning om forsuringen fortsetter. Det kan i neste omgang føre til at grunnen forsvinner under beina på de levende korallene.

Et blunk i historien
pH-verdien i havet har sunket med 0,1, noe som i utgangspunktet ikke er egnet til å skremme noen. Men bak den vesle desimalen er de harde fakta likevel urovekkende nok; nedgangen tilsvarer et 30 prosent surere havmiljø det siste hundreåret.

– Denne nedgangen representerer bare et blunk i historien; i millioner av år har pH-verdien ligget stabilt på 8,2, og livet i havet er finjustert til denne verdien. Nåværende pH er målt til 8,1, sier Yngve Børsheim, som er forsker på Havforskningsinstituttet.

Når såpass store endringer skjer på så kort tid har naturen større vansker med å henge med og tilpasse seg.

– Dette er endringer som tidligere har gått over 10 000 til 100 000 år. Nå snakker vi i beste fall om et tidsspenn på 300 år, forklarer Børsheim.

Kalk til skjul og skjelett
Havet har tatt opp seg en tredjedel av CO2-en som er sluppet ut i moderne tid. Lenge ble det hevdet at det ikke var noe problem; de store vannmassene absorberte utslippene, og fisk og andre marine organsimer levde like godt om havet surnet en smule. Nyere målinger og forsøk tyder imidlertid på det motsatte, og de siste fem til ti årene er det i økende grad forsket på temaet.

I grove trekk skjer forsuringen når havet tar opp karbonsyre fra CO2 som får pH-verdien i til å synke. Forsuringen gjør at kalk blir lettere oppløselig. Mange dyr i havet er avhengige av kalk, og de får problem når skall og skjelett ikke lenger fungerer optimalt.

Kjenner ikke følgene
Korallrevene er katedralene blant havets mange små og store byggverk i kalk. Inntil ganske nylig var de norske revene av kaldtvannskoraller – de største kjente forekomstene – en godt bevart hemmelighet for folk flest.
Den skal ha god tid som vil se et korallrev vokse seg størst i verden; de bygger på med maksimalt to centimeter i året. Til gjengjeld er de langlevde. Nær ni tusen år er alderen på de eldste korallrevene våre. Både de døde og de levende delene av korallrevet er viktige som gjemmesteder, matfat, jaktmarker og sjekkeplass for mange dyr i havet.

Kan bli korallkrøll
Korallene danner harde skjeletter av mineralet aragonitt - en av hovedformene av kalk og den som er mest sårbar for forsuring. Aragonitt-skjelettene er helt avgjørende for korallrevene, spesielt når korallen dør og skjelettene komprimeres til masse og grus - fundament for kommende generasjoner. De ytterste korallgrenene, som ikke er lenger enn 10 til 20 centimeter, utgjør den levende delen av revet. Ikke så mye som faktisk spirer og gror i korallrevene med tanke på at de største revene er opptil 35 meter høye og kan strekke seg flere over flere kilometer.

– Det kan godt hende at de levende korallene tåler lavere pH-verdi, men det hjelper ikke hvis fundamentet de står på går i oppløsning, sier Yngve Børsheim.

Brytes det saktevoksende revene ned, tar gjenoppbyggingen lang tid. Det får konsekvenser for dyrene som holder liv i seg i, på og rundt de grøderike revene. Ennå vet forskerne for lite om disse økosystemene til å kunne si sikkert hvilke følger det får oppover i næringskjeden om korallrevene blir reduserte eller i verste fall forsvinner.

Klovnefisk med dårlig nese
En del har forskerne funnet ut. Blant annet kjenner de følgene for vingesneglen, en vanlig dyregruppe i alle verdenshav og viktig føde for fisk og sjøfugl. Skallet er hovedsakelig av aragonitt. Forsetter havet å ta opp CO2 i dagens tempo, vil store havområder bli undermettet på aragonitt, og vingesneglen vil få problemer med å danne skall.

– Dermed blir vingesnegelen mindre konkurransedyktig, og sannsynligvis vil noen av dem forsvinne. Det betyr at en del fiskeslag mister en viktig matressurs, forklarer Børsheim, og understreker at effekten av lavere pH-verdi vil skille fra art til art.

– Snegler og skjell vil naturlig nok slite med store skader på skallene. Vi har sett at krepsdyr får lavere hjertefrekvens, og det er påvist at klovnefisken får nedsatt luktesans allerede ved moderat forsuring. Det fører til at den får problem med å kjenne igjen foreldrene og finne tilbake til gyteplassen, sier Børsheim.

Full forsuringsbrems
Børsheim peker på at det også er arter som ikke lar seg plage nevneverdig av surere hav. Blekkspruten ser ut til å tåle forsuring, og sjøgress trives godt ved lavere pH.

– Det kan hende noen steder at naturen tipasser seg en lavere pH. Artene som eventuelt bukker under, kan bli erstattet av andre som trives med den nye pH-verdien. Men heller ikke dette vet vi sikkert, og derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan økosystemene fungerer, sier han.

Kun drastiske kutt i utslippene av CO2 kan bremse forsuringen av havet.

– Dersom vi fortsetter å slippe ut CO2 til atmosfæren i samme tempo i femti år til, tar det 1000 år før pH-verdien er tilbake på førindustrielt nivå, avslutter Børsheim.



http://www.imr.no/temasider/havbunnen/koraller/128342/nb-no


Redigert av - herring den 28/04/2010 09:28:35
Gå til toppen av siden

herring
Biolog

1162 Posts

Skrevet - 27/08/2016 :  11:45:25  Vis profil Send herring a Private Message  Svar med kopi av melding
Tysk rapport: Atlantisk torsk sterkt truet av økt havforurensning

Lavere pH-verdier i havet som følge av økt forurensning har store negative konsekvenser for torskebestanden langs kysten av Norge, viser resulatene i et forskningsprosjekt.

https://www.nrk.no/finnmark/tysk-rapport_-atlantisk-torsk-sterkt-truet-av-surere-hav-1.13107028

Gå til toppen av siden
  Tidligere emne Emne Neste emne  
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Snarvei:
Spør en biolog © © 2001 BIO Gå til toppen av siden
Denne sida ble genererert på 0,12 sekunder. Snitz Forums 2000