Spør en biolog
Brukernavn:
Passord:
Lagre passord
Glemt passordet ditt?
Hovedside | Brukerprofil | Registrering | Nye innlegg | Spørreundersøkelser | Mine bokmerke | Private meldinger | Hva skjer | Fotogalleri | Artslista | Medlemmer | Søk | Hjelp

 Alle fora
 Spør en biolog
 Spør om biologi generelt!
 KUNSTGJØDSEL VS TRADISJONELL GJØDSEL
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Forfatter Tidligere emne Emne Neste emne  

Matsnb
Deltaker

2 Innlegg

Skrevet - 18/07/2017 :  17:21:31  Vis profil Send Matsnb a Private Message  Svar med kopi av melding
Hei,

Dette er mine første av antakeligvis mange spørsmål her på spør en biolog.

Jeg håper jeg har kommet til riktig mappe for denne type spørsmål, hvis ikke, setter jeg pris på om noen vil veilede meg til riktig sted.

Videre håper jeg det er greit å stille flere spørsmål i samme tråd. Tar gjerne imot tilbakemeldinger på om jeg kan forbedre min måte å stille spørsmål på i fremtiden.


- Hva er de største utfordringen ved bruk av kunstgjødsel?
- Hva er de største ulempene ved bruk av kunstgjødsel?
- Hva er fordelene ved bruk av kunstgjødsel?
- Kan det påstås at det alltid er bedre å bruke tradisjonell gjødsel fremfor kunstgjødsel?
- Hvordan kan en gjøre kunstgjødsel bedre og bærekraftig?
- Bryter en konseptet "økologisk" jordbruk ved bruk av kunstgjødsel?
- Hadde kunstgjødsel vært negativt om en kunne hatt polykulturelle jorder/avlinger?
- Har brukeren av kunstgjødsel ført til dårligere avlinger? I så fall, hvor kan en lese om forskningen?
- Kan kunstgjødsel være et viktig bidrag i områder med næringsfattig jord?

Takk for svar.
Varm helsing
Mats
- Hva skiller kunstgjødsel fra tradisjonell gjødsel?

Redigert av - Matsnb den 18/07/2017 18:16:14

JonIB
Aktiv deltaker

1273 Posts

Skrevet - 18/07/2017 :  18:25:06  Vis profil  Besøk JonIBs hjemmeside Send JonIB a Private Message  Svar med kopi av melding
Dette er vel strengt tatt faget mitt (i allefall et av dem) så jeg føler meg litt programforpliktet til å svare, men kanskje ikke så punktvis som du legger opp til.

Først og fremst litt om konseptet med gjødsling, som i praksis handler om å tilbakeføre de næringsstoffene som fjernes med avlinga fra åkeren. Dersom en kun dyrker kulturvekster og fjerner avling hvert år, vil den eneste "tilførselen" av næring være i form av fotosynteseproduktene, mens øvrige stoffer nødvendigvis må tas fra jordsmonnet. Over tid vil dette føre til en utarming av næring i jorda. Dette gjelder universalt, uansett hvilken type gjødsel som brukes og uansett hvilken driftsform. De næringsstoffene man som regel regner på, er makronæringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium.

Den store forskjellen mellom kunstgjødsel og naturgjødsel, er at kunstgjødsel kan produseres til å spesifikt (mer eller mindre) passe den sammensetningen av næringsstoffer som trengs i hvert enkelt tilfelle. Naturgjødsel kommer i den formen det er, med de næringsstoffene som naturlig finnes i de ulike gjødseltypene. Næringsinnholdet bestemmes som regel av normtall, men kan variere en del fra "gang til gang" (f.eks etter fôringsrutiner og innblanding av både vann og strø). Naturgjødsel er også et ganske vidt konsept, fra den tradisjonelle husdyrgjødsla, via kloakkslam, silosaft, restprodukter fra næringsmiddelindustri, til grønngjødsling og en litt mer moderne angrepsmetode: pelletert hønsegjødsel, som nå er på markedet (og har blitt et eksportprodukt...)

Derfor er det åpenbart fordeler og ulemper med begge deler. Men såfremt man har husdyrgjødsel tilgjengelig må denne nødvendigvis brukes, og optimalt sett på en måte som i størst mulig grad bevarer næringsstoffene i gjødsla. Dvs spredning på eng i vekst eller rask nedmolding før såing/planting.

For å illustrere dette litt kan en se (litt grove beregninger) på gjødslingsnorm for korndyrking (bygg) der det er beregnet at ei normalavling krever (pr daa) 12kg N, 2kg P og 6 kg K. 50 kg NKP fullgjødsel 22-2-12 vil da tilføre jorda 11 kg N, 1 kg P og 6 kg K, og man tilfører omtrent samme mengde makronæringsstoffer som man fjerner med avlinga.

Dersom man i dette tilfellet skal erstatte kunstgjødsel med vanlig husdyrgjødsel, f.eks bløtgjødsel av storfe vil denne normalt sett inneholde (pr. tonn) 1.3 kg N, 0,5 kg P og 3.5 kg K. Her vil man altså ved å tilføre 2t husdyrgjødsel/daa tilføre jorda 2.6 kg N, 1 kg P og 7 kg K. Man dekker altså opp behovet for fosfor, overgjødsler litt med kalium, og tilfører bare under en fjerdedel av nitrogenbehovet.

I praksis vil regnestykkene være litt annerledes, da man må justere for bl.a jordanalyser (fosfor og kalium i jordsmonnet) og næringsverdi av forgrøde (planterester fra forrige dyrkingssesong), men dette viser litt av problemstillinga grovt sett. Og det man i praksis ofte ser, er at det tilføres langt mer enn 2t/daa av husdyrgjødsel, for å kunne dekke opp mer av nitrogenbehovet. Fosfor og kalium vil i større grad enn nitrogen bindes til jordsmonnet, og ekstra tilførsel av dette vil "berike" jordsmonnet. Men det vil også være noe utsatt for utvasking, selvsagt.

Vi kan begynne med dette, så er det sikkert flere som vil ha et ord med i laget.



Sauebonde & Cand.Ikke
Gå til toppen av siden

Matsnb
Deltaker

2 Posts

Skrevet - 18/07/2017 :  23:48:53  Vis profil Send Matsnb a Private Message  Svar med kopi av melding
Tusen takk for en meget god start og innledning på spørsmålene mine, Jon.

Dette er et tema som opptar meg veldig for tiden, så jeg setter pris på alle svar og tanker om temaet.

Ut fra hva jeg leser av ditt svar, gitt at jeg ikke misforstår, så viker det som kunstgjødsel vil være å foretrekke. Dette mtp at en da får skreddersydd "riktig" type gjødsel med tilstrekkelig NKP. Stemmer dette?

Videre lurer jeg på følgende:

-hva skjer med jordsmonnet hvor en bruker kunstgjødsel? Skades det? Hvordan påvirkes mikroorganismene i jorden ved bruk av kunstgjødsel?

-blir avlingene svakere som følger av bruk av kunstgjødsel?

-vil bruk av dyregjødsel føre til et bedre jordsmonn og sterkere avlinger?

-har bruk av kunstgjødsel ført til økt behov for sprøytemidler?

I samme slengen kan eg tilføye at jeg studere økonomi og har ingen spesiell bakgrunn om gjødsling og gårdsdrift. Bare veldig interessert og kan kanskje tenke meg å skrive oppgave om temaet.

Igjen, tusen takk for alle svar.
Gå til toppen av siden

Limnoan
Biolog



9718 Posts

Skrevet - 19/07/2017 :  10:17:03  Vis profil  Besøk Limnoans hjemmeside Send Limnoan a Private Message  Svar med kopi av melding
Jeg er hverken bonde eller fagkyndig, men her er mine tanker:

1) Det plantene tar opp fra jorda er uorganiske forbindelser, som nitrat, fosfat og så videre. Derfor spiller det ingen rolle for planten om gjødslen er organisk eller uorganisk. Den organiske må brytes ned til uorganiske bestandeler før plantene kan ta den opp.

2) Det sies at jordstrukturen trenger noe organisk materiale for å fungere optimalt. Ved ensidig kunstgjødsling kan en tenke seg at det med tiden blir underskudd på organisk materiale i jorda.

3) Om plantene blir sterkere eller svakere, vet jeg ingenting om. Likevel, for "sterk" gjødsling (uansett type) kan føre til for sterk vekst. Det i sin tur kan føre til svake planter.

4) Husdyrgjødsel (og kloakkslam) er en ressurs, som bør brukes. Problemet er at delvis av politiske årsaker passer ikke tilgangen på gjødsel alltid med behovet. Der det er ensidig korndyrking kan det være lite husdyrgjødsel, mens husdyrbruk kan mangle areal til spredning av gjødsel. For kloakkslam er det begrensninger for hvor mye jorda tåler.

5) Altså er mitt syn at det beste ville være å utnytte all tilgjengelig husdyrgjødsel, og suplere med kunstgjødsel slik at en fikk en ballansert næringstilførsel.

Det som er mitt fag, er hva som skjer når gjødsla kommer på avveie:

Lammehaler/kloakksopp (Klikk for å se et større bilde)

Lammehaler/kloakksopp på grunn av lekkasje av husdyrgjødsel


Algeblomst Rødnessjøen Mortevika Marker (Klikk for å se et større bilde)

Algeblomst Rødnessjøen Mortevika Marker. Her er årsaken fosfat på ville veier.

Gjødseltapet er til tap for bonden og til skade for naturen.



AA
Gå til toppen av siden

JonIB
Aktiv deltaker

1273 Posts

Skrevet - 19/07/2017 :  10:55:16  Vis profil  Besøk JonIBs hjemmeside Send JonIB a Private Message  Svar med kopi av melding
Som sagt så handler gjødsling av dyrkamark om å tilpasse tilførsel av næringsstoffer etter behov, så om det ene er "bedre" enn det andre er egentlig mer et ideologisk spørsmål enn et faglig. Enkelte synes å oppfatte kunstgjødsel som en form for gift, men i realiteten er det jo det helt motsatte - det er næring. Og som Limnoan sier, for mye tilførsel av gjødsel er verken bra for miljø eller bonde.

En av ulempene med kunstgjødsel er at det virker forsurende på jordsmonnet, slik at pH over tid vil reduseres. Dette må kompenseres med tilførsel av kalk. En av fordelene med husdyrgjødsel er at det tilfører organisk materiale, og dette er positivt for mikroorganismene i jorda (og andre organismer som f.eks meitemark). Jord som tilføres riktige mengder husdyrgjødsel jevnlig vil gjerne få en bedre/rikere jordstruktur enn jord som kun tilføres kunstgjødsel. I tillegg er det selvsagt også en forskjell mellom arealer der det ensidig dyrkes korn - spesielt om halmen også fjernes - og arealer der det dyrkes f.eks gras som vil danne mer organisk materiale i form av røtter/torv. En annen fordel med husdyrgjødsel er at den inneholder "alt mulig rart" av mikronæringsstoffer i varierende grad.

For øvrig: Det er også enkelte typer husdyrgjødsel som har negativ virkning på næringsinnhold, f.eks hestemøkk som gjerne har såpass høyt innslag av strø at tilførsel av denne vil gi et netto forbruk av nitrogen første året. Altså forbrukes det nitrogen for nedbryting av strø/flis.

I utgangspunktet er det ingen kobling mellom bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, og i den grad det er en slik kobling er den positiv. Rett og slett fordi den beste formen for plantevern er å sørge for en tett, jevn åker der kulturplantene naturlig utkonkurrerer ugrasplantene. Sprøyting mot ugras i f.eks korn handler ikke om å drepe ugraset, men å sette det så mye tilbake at kornplantene gis mulighet til å utkonkurrere ugraset så det ikke klarer å vokse opp.

Den ideologiske delen av diskusjonen er en annen sak, som jeg nevnte. I mine øyne er dyrkamarka en fornybar ressurs - den har et potensiale for å gi avling i "all fremtid", om den skjøttes rett (da snakker vi både om næringsstoffer, drenering, kalking osv) Jeg har derfor vanskelig for å se at det er god ressursutnytting å bevisst halvere avlingsnivå samtidig som man i praksis utarmer jordas naturlige lager av næringsstoffer, bare fordi man har en ide om at det er "feil" å bruke kunstgjødsel.




Sauebonde & Cand.Ikke
Gå til toppen av siden
  Tidligere emne Emne Neste emne  
 Nytt emne  Ny avstemning Ny avstemning
 Svar på emne
 Skrivervennlig versjon Bookmark this Topic BookMark Topic
Snarvei:
Spør en biolog © © 2001 BIO Gå til toppen av siden
Denne sida ble genererert på 0,17 sekunder. Snitz Forums 2000