Nytt lys på arv og miljø?Epigenetikk - hadde Lamarck rett? Oslo, 25. november.
Moderne molekylære metoder har gjort det mulig å studere hvordan gener reguleres av miljøet. I visse tilfeller viser det seg at slik genregulering kan nedarves fra en generasjon til den neste selv om DNA-molekylet forblir uforandret. Årets BIO-konferanse setter slik epigenetisk arv inn i en bredere ramme av moderne evolusjonsbiologi.
| Tid og sted: Fredag 25. november, kl 09-16 i Georg Sverdrups hus, Blindern, Universitetet i Oslo Påmelding: Konferansen krever påmelding og prisen er for lunsj og forfriskninger kr 300,- (200.- for medlemmer og 50,- for studentmedlemmer, begrenset med studentplasser). Arrangør: Norsk Biologforening (BIO) i samarbeid med Realfagsbiblioteket og Seminaret for vitenskapsteori. Konferansen er også denne gang en del av Realfagsbibliotekets satsing på ”science debate og realfag i norsk offentlighet” som er støttet av Fritt ord. Følg deres arrangementer på Facebook |
Påmeldingsskjema | Oppdatert program | Se kart
Egenskaper nedfeldt i genene våre går i arv fra generasjon til generasjon. Forandringer i utseende og atferd skjer langsomt ved rekombinering av gener, mutasjoner og seleksjon. Darwins teori er generelt akseptert. Men er det bare dette som gjelder når vi forklarer hvordan evolusjonen skjer? Kan epigenetiske mekanismer, mekanismer som ikke forandrer DNA-sekvensen, også en arvemessig betydning? Hvilke konsekvenser får epigenetikk for vår forståelsen av moderne biologi.