Hågvar fikk Bonnevieprisen for sitt lange og verdifulle engasjement for naturen og biologifaget.
Sigmund Hågvar er en av de som alltid har vært der. For noen fremstår han som sinnbildet på klassisk norsk naturvern. Litt 70-tallsassosiasjoner er riktignok heftet ved ham, tanker om skjegg, primus og bjørkeris opp av ryggsekken – ikke vet vi om han virkelig er slik, men det har vært etterlatt inntrykk. Men uansett og som vi vet, den slags er blitt veldig trendy igjen de siste par årene – og årets vinner av Bonnevieprisen er dermed like hyperaktuell som han alltid har vært.
(Og – i parentes bemerket: Må det aldri bli umoderne å ivre for naturvern!)
Sigmund Hågvar er i dag professor emeritus, men har en forhistorie fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, Universitetet i Oslo, Miljøverndepartementet, Naturvernforbundet og Bioforsk.
Og for oss som er interessert i slikt – Norsk entomologisk forening.
Hågvar er nemlig entomolog, med collemboler som spesiale. Collemboler kalles spretthaler på norsk, og de er for tiden forøvrig kastet ut av det gode entomologiske selskap. De regnes altså ikke lenger som insekter – selv om de likner mye. Så hadde det ikke vært for at Hågvar også alltid har hatt en stor interesse for teger, Hemiptera, kunne vi ertet ham med at han ikke lenger er insektforsker. Men tegene holder skansen, og Hågvar kan føle seg trygg. Det er for øvrig særlig breitegene, pentatomidene Hågvar har interessert seg for, og det var disse han skrev en bestemmelsestabell om i 1984.
I tillegg til breiteger, som jo er en sak for de litt spesielt interesserte, har Sigmund Hågvar en lang publikasjonsliste – og tilfredsstiller dermed Bonnevieprisens krav om «på en særdeles fordelaktig måte» å fremheve biologifaget i norsk offentlighet.»
Eller, som de skrev, de som nominerte Sigmund Hågvar i 2021 og i 2019 – som altså er forrige gang han ble foreslått: «Få personer kan med rette sies å oppfylle prisvedtektenes § 1 bedre … Hågvar har nedlagt en innholdsrik, lang og meget verdifull virksomhet for norsk natur og for biologifaget … Han har publisert et imponerende antall tidsskriftartikler … avhandlinger og bøker. Temabredden er også imponerende. Stikkord: Insekter og insektliv, fugler og fugleliv, naturvern generelt, naturvern/forvaltning, naturvernundervisning, skog og skogvern …»
Den andres som nominerte ham i år – det kom to uavhengige nomineringer, skriver på sin side at Sigmund Hågvar sprer «kunnskap og problematiserer en utvikling som bidrar til tap av biologisk mangfold og utarming av Norges naturgrunnlag. I sin innsats for å fremme biologisk kunnskap henvender han seg til mange grupper i samfunnet, både gammel og ung, med et uvanlig stort register. Han opptrer som fagperson, som naturverner og samfunnsdebattant, som naturhistoriker, som psykolog og filosof, som dikter, som forfatter og som retoriker».
Ikke småtterier, med andre ord.
Grønn energi er blitt «trendy» de siste årene – så trendy er det faktisk blitt, at Dagbladet, den 15. april 2019 skrev på lederplass: «For å redde klimaet må vi ofre litt natur.» De fortsatte: «Vi trenger mer vindkraft. I valget mellom klima og natur, mener vi klima noen ganger må få forrang.»
Vi er ikke sikre på om alle biologer er enige – og vi vet at prismottakeren ikke er det. Ikke nødvendigvis i det med klimaet – men i det med vindmøllene. Allerede i 2017 publiserte han sitt
Vindindustridikt
Når turområdet ditt er sprengt i stykker og monstermøllene er reist,
da skjønner du for sent at intakte landskap har verdi.
At horisonter skal stå stille og ikke blinke rødt i natten.
At stedstap kjennes smertelig og at stillhet er et knapphetsgode.
Kommunen er beriket, sier ordføreren og teller penger.
Mens strømmen jages ut av landet, med tap av kilowatt og vett.
Erik Tunstad
Bonneviekomiteen